Må jeg belære Arbeiderpartiet om dialog?

Ervin Kohn

Forstander, Det Mosaiske Trossamfund

Trospolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, gikk i Aftenposten 27. februar ut med forslaget om en samfunnskontrakt som trossamfunnene skal signere. Bare de som mottar tilskudd naturligvis! Igjen fredag 13. mars i Vårt Land forfekter hun det samme standpunkt.

Tilbakemeldingene fra generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og forstander Basim Ghozlan i Det islamske forbundet, om mistenkeliggjøring bare avviser hun. Begrunnelsen for at krav om en samfunnskontrakt ikke er mistenkeliggjøring er at Arbeiderpartiet ønsker dialog. Jeg trodde ikke at jeg noen gang skulle belære Arbeiderpartiet om dialog med Jonas Gahr Støre som partileder.

En kontrakt er alt annet enn dialog

Målet med dialog er å bli litt klokere etter dialogen, enn før man gikk inn i den. Målet med en kontrakt er å fastsette hvilke sanksjoner som skal gjelde ved kontraktsbrudd, i tillegg til en beskrivelse av partenes forpliktelser.

Alle de ulike tros- og livssynssamfunn jeg kjenner er positive til dialog. Vi har holdt på med det i 25 år.

Det viktigste i en dialog er å lytte og lære. I motsetning til en debatt, der målet er å vinne. Virkemidlene er både å fremføre de beste argumentene og gjøre det på en slik måte at motstanderens følelser, og kanskje særlig tilhørernes følelser, fremmer din sak. Målet med dialog er å lære hverandre bedre å kjenne slik at man kan kommunisere bedre og derigjennom bygge tillit. I motsetning til virkemidlene i debatt er dialogens fremste virkemiddel spørsmålene. Og så lytter vi til svarene, som reiser nye spørsmål, og mer lytting. En kontrakt er alt annet enn dialog.

LES OGSÅ: KrF om Aps forslag til samfunnskontrakt med trossamfunn: «Overstyring og tvangstrøye»

Jeg anså Arbeiderpartiet å være for gode til dette

Forslaget fra Arbeiderpartiet om å innføre en samfunnskontrakt der man skal følge norsk lov er både overraskende og skuffende. Hvem i alle dager er ikke forpliktet til å følge norsk lov i Norge? Dette forslaget bidrar til en stigmatisering og mistenkeliggjøring som jeg oppriktig anså Arbeiderpartiet å være for gode til. Skal også Den norske kirke signere en slik kontrakt?

Dersom noen borgere eller organisasjoner bryter norsk lov er det helt overflødig med en slik samfunnskontrakt. Lovbrudd kan og bør etterforskes og dersom påtalemyndigheten mener at lovbrudd er begått, reises tiltale.

Strider mot Grunnloven

Med fare for å være overtydelig; Forslaget om en samfunnskontrakt må nødvendigvis ha som premiss (ellers hadde det ikke vært nødvendig) at trossamfunnene ikke har evne eller vilje til å følge norsk lov. Det er både stigmatiserende og mistenkeliggjørende. Dersom Kari Henriksen hadde tenkt å putte inn andre ting i samfunnskontrakten enn norsk lov vil man fort komme i brudd med de internasjonale menneskerettighetene, som inngripen i religion- og livssynsfriheten og tros- og livssynssamfunnenes autonomi. Disse er alle, stort sett, innarbeidet i Grunnloven i dag. Jeg bør heller ikke minne Kari Henriksen om at Stortinget ikke kan vedta lover som strider mot Grunnloven.

Økonomisk kompensasjon er ugreit sanksjonsmiddel

Å bruke den økonomiske kompensasjonen til trossamfunn som et sanksjonsmiddel vil være et brudd mot premisset som ble lagt til grunn for dagens finansiering av Den norske kirke (Dnk); Da vi fortsatt betalte kirkeskatt her i landet fikk medlemmer av trossamfunn utenfor Dnk fradrag for kirkeskatten. Man erkjente at det var galt å kreve at medlemmer av et annet trossamfunn skulle finansiere Dnk.

Da myndighetene besluttet å endre finansieringen, fjerne kirkeskatten og legge finansieringen av Dnk inn i statsbudsjettet på linje med andre kostnader, skulle medlemmer av andre trossamfunn kompenseres med tilsvarende tilskudd til trossamfunnene istedenfor på den enkeltes skatteseddel. Dette beregnet ut fra beløpet som går til Dnk fordelt per medlem. Prinsippet om likebehandling av trossamfunn er i dag til og med grunnlovsfestet. Stortingsrepresentanter og partier må slutte å tro at man kan bruke den økonomiske kompensasjonen til trossamfunnene som et sanksjonsmiddel i sin sabelrasling.

Vi har i dag trossamfunn som ikke mottar noen økonomisk kompensasjon fra staten. De må allikevel følge norsk lov.

LES MER OM ARBEIDERPARTIETS RELIGIONSPOLITIKK:

• Kari Henriksen: «Myten om at Ap ikke vil kristne vel, er feil»

• Jonas Gahr Støre: «Det er en menneskerett å tro, men ikke å få statsstøtte»

• Regjeringen kan miste flertall for ny tros- og livssynspolitikk. Dette er kravene Ap vil stille