Kunstnerisk kommentar

Gyrid Gunnes

Ordinert prest i Den norske kirke

Fleire konfirmantforeldre i Sogndal, og mange andre i Bjørgvin, har blitt opprørte over at ein kvit prest som ikkje er tilhengar av afrikanske prestar, og at han heller ikkje vil gjere presteteneste i ei gudsteneste saman med ein prest som er afrikanar. Eg er samd med desse foreldra i at menneskjer med svart og kvit hudfarge skal ha lik tilgang på alle tenester og tillitsverv i kyrkja vår. I dag er da også stoda eintydig slik at Den norske kyrkja seier eit rungande JA til afrikanarar si presteteneste. Talet på afrikanske prestar aukar jamt, og i bispekollegiet er allereie halvparten afrikanarar. Denne utviklinga er gledeleg!

Hva slags tekst er dette? Les intervju med prest og kunstner Gyrid Gunnes nedenfor.

Likevel meiner altså nokre prestar framleis at kyrkja er komen i konflikt med det som står i Bibelen der Paulus ikkje ønskjer at afrikanarar skal undervise i forsamlinga. Eg tykkjer dette synet ikkje tek den historiske skilnaden mellom Paulus og vår tid på alvor. Det svarar heller ikkje til den grunnleggjande jamstillinga mellom menneskjer med svart og kvit hudfarge som etter mi overtyding gjev seg av det samla vitnesbyrdet i Bibelen.

Men må mi overtyding føre til at kyrkja må stengje vegen til prestetenesta for dei som framleis meiner at Bibelen må lesast slik at prestetenesta berre er for kvite? Viss kyrkja tek ei slik avgjerd vil det vel eigentleg vere det same som å stemple motstandarane av afrikanske prester som vranglærarar. Så alvorleg har eg og dei andre biskopane ikkje tenkt at dette spørsmålet er. I dag kan difor framleis motstandarar av afrikanske prester verte ordinerte og tilsette i alle bispedøme. Dersom denne vegen blir stengt, vil det sende eit signal til alle prestane med dette synet om at det ikkje lenger er rom for deira teneste. Det vil vere ei dramatisk melding å gi, og dette har vi ikkje ønskt å gjere.

LES OGSÅ: Halvor Nordhaugs innlegg i kvinneprestdebatten

Intervju med Gyrid Gunnes. Kunstneren forklarer:

– Hva slags tekst er dette?

– Jeg kaller det for sak-poesi. Det er en kunstnerisk kommentar, og må ikke forveksles med et vanlig leserinnlegg. Det jeg har gjort er at jeg har tatt et leserinnlegg som biskop Halvor Nordhaug hadde på trykk i Vårt Land, og så har jeg byttet ut alle referanser til kjønn med hudfarge.

– Hva forsøker du å si med teksten?

– Det jeg ønsker å gjøre er å heve diskusjonen fra å dreie seg rundt hva man skal gjøre med kvinneprestmotstandere, til å spørre hvorfor i all verden kjønn fortsatt er et legitimt diskrimineringskriterium i en kirkelig debatt. Hvorfor kan man si ting om kvinners prestetjeneste som man helt åpenbart ikke kan si om afrikanske prester eller andre minoriteter?

– Det blir ekstra tydelig når man bruker et kunstnerisk virkemiddel der man bytter ut kjønn med hudfarge. For da blir det jo rasisme. Det er viktig å understreke at det ikke er det Halvor Nordhaug har skrevet og han kunne aldri ha skrevet det for han er ikke rasist. Men hvorfor finnes det en toleranse i kirka for å drive en slags kjønnsrasisme?

– Noen vil si at kjønn og hudfarge ikke er sammenlignbart. Man mener at det er bibelsk fundamenter at kvinner ikke kan være prester. Hva svarer du til det?

– Det er mange ting vi ikke forholder oss normativt til i Bibelen i dag. For eksempel var alle disiplene jøder, de kom fra Midtøsten og hadde mest sannsynlig skjegg. Men vi tenker ikke at deres kulturelle opprinnelse har ikke noen normativ betydning i dag. Hvorfor skal da kjønn ha det? Her har kirken et forklaringsproblem.

Dana Wanounou, debattleder i Vårt Land

LES MER:

Pionér om kvinneprestdebatten: – Vi har en verden som koker. Så bruker vi tid på dette

Teologistudent: «Mitt råd er at de som setter Guds ord høyt, bør melde seg ut av Den norske kirke»

Krever endring etter kvinneprest-debatt: 'Flere har fått flashbacks og grått'