Jobbskaping i utviklingsland er høyt prioritert

Dag Inge Ulstein

Utviklingsminister (KrF)

I mandagens Vårt Land etterlyser NHO-sjefen mer penger fra utviklingsbudsjettet til norsk næringsliv i Afrika. Jeg er ikke begeistret for forslaget om å ta penger fra utdanning og bekjempelse av kjønnslemlestelse, men jeg deler det sterke engasjementet for å skape flere jobber i Afrika.

Jeg er nå på vei til Mosambik. Det er et av verdens fattigste og mest klimautsatte land. Bare i fjor opplevde landet to sykloner som rammet over 2,5 millioner mennesker, og mange er fortsatt internt fordrevne. To av tre innbyggere lever i ekstrem fattigdom. Halvparten av barna lider av feilernæring. Mangel på utdanning forsterker ulikhetene, der kun 28 prosent av kvinnene kan lese.

Slik kunne jeg fortsatt. Men det er også mye som går riktig vei. Blant annet takket være både norsk utviklingshjelp, satsing på næringsutvikling og samarbeid med private aktører.

Norsk næringsvirksomhet i Afrika

Under besøket i Mosambik denne uken skal jeg blant annet møte mikrofinansbanken Socremo. Norfund, som er Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, er blant investorene i banken, som har om lag 60.000 innskuddskunder. I tillegg er det 12.000 mikrolånskunder, hvor nærmere halvparten er kvinner.

Så sent som i august i fjor åpnet solkraftverket Mocuba. Kraftverket på 40 MW er det første storskala solkraftverket i Mosambik, og det største i Afrika sør for Sahara, med unntak av Sør-Afrika. Det vil gi energi til mer enn 175.000 husstander, som tilsvarer langt flere folk enn det bor i Stavanger. Også her har Norge vært en sterk støttespiller. Solkraftverket er utviklet gjennom et partnerskap mellom norske Scatec Solar, Norfund KLP og Mosambiks kraftselskap EDM.

Samtidig er landets elektrisitetslov under revisjon, som sannsynligvis blir vedtatt senere i år. Her bidrar Norge til energidepartementet blant annet gjennom kompetanse fra NVE. I tillegg til dette er Norge også engasjert på andre viktige områder, som blant annet helse og utdanning.

Jobbskaping er høyt prioritert

Når NHO-direktøren ønsker at regjeringen skal bidra til jobbskaping i utviklingsland, så er det allerede høyt prioritert. Norfund får årlige kapitaltildelinger, som i 2020 utgjør nær to milliarder kroner. Den totale investeringsporteføljen til Norfund er på 27 milliarder kroner. Overskudd på investeringer blir investert på nytt. Dette øker Norfunds styrke som risikovillig investor i utviklingsland, med prioritet på de minst utviklede landene i Afrika sør for Sahara. Over 50 prosent av tilført kapital skal være i fornybar energi. Norfund bidrar til arbeidsplasser, lokale skatteinntekter, lokale innkjøp, tilgang til energi, finansiell inkludering og kunnskapsoverføring. En stor del av investeringene gjøres i Afrika, sør for Sahara, innen fornybar energi. Gjennom Norfund har vi skapt flere hundretusen arbeidsplasser, og bidratt til lokale skatteinntekter, lokale innkjøp, tilgang til energi, finansiell inkludering og kunnskapsoverføring.

LES OGSÅ: Vårt Land mener: Behov for grundig gjennomgang av norsk utviklingshjelp

Regjeringen satser på jenter og utdanning

NHO-direktør Almlid viser også til behovet for økt kvalifisert arbeidskraft. Men når han sier at satsingen på utdanning i utviklingsland har feilet og i samme innlegg foreslår å kutte penger til å bekjempe skadelige skikker, må jeg si meg veldig uenig. Nettopp yrkesopplæring for jenter er en viktig del av vår utdanningssatsing.

Siden 2013 har vi mer enn doblet satsingen på utdanning, og spesielt sørget for at flere jenter får gå på skole. Vi mener det er et av de viktigste bidragene til å skape en bedre fremtid for befolkningen i Afrika. Som et eksempel har vi engasjert oss i et stort program for yrkesopplæring i Øst-Afrika som har ført til at nærmere 12.000 mennesker har sikret seg fast arbeid etter gjennomført kurs. Gjennom Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) har Norge også bidratt til utvikling av utdanningssektoren i våre samarbeidsland. 24,7 millioner lærebøker ble distribuert, 347.000 lærere fikk opplæring og 3.588 klasserom ble bygget eller rehabilitert med midler fra GPE bare i 2018. For å utvikle privat sektor og skape næringsutvikling i fattige land, så må befolkningen ha det som kreves av kvalifikasjoner for å kunne utføre arbeidsoppgavene. Derfor jobber vi intenst ikke bare for å sikre undervisning for alle, men også for at denne undervisningen faktisk kvalifiserer elevene til å fylle funksjoner i samfunnet.

Flere av punktene Almlid peker på, er godt ivaretatt i satsingen på yrkesopplæring. Vi satser derfor på strategiske partnerskap mellom bedrifter, organisasjoner og utdanningsinstitusjoner. Norge og Tyskland samarbeider om yrkesopplæring i partnerskap med internasjonalt og lokalt næringsliv. 60.000 kvinner og menn har deltatt i opplæring, og hittil har 21.000 av disse fått seg jobb.

Vi har samarbeidet med flere norske selskaper innen yrkesopplæring, for eksempel med Yara i Etiopia. I Ghana har vi fått på plass yrkesopplæringstiltak i samarbeid med Tyskland og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ILO.

Satsing på matsikkerhet

De siste fire årene har antallet sultende i verden vokst. Hvert tredje barn i verden er veksthemmet. Dette har enorme konsekvenser for utviklingen av kognitive evner. Som det så presist ble formulert av direktøren i Verdensbanken i høst: «Todays stunted brains are tomorrows stunted economies». Regjeringens styrkede innsats for matsikkerhet og ernæring er en grunnleggende byggestein i arbeidet med utvikling av et livskraftig næringsliv.

I møte med næringslivet etterspørres ikke mer tilgang til bistandspenger, men hjelp til å redusere risiko og bedre rammevilkår for privat sektor utvikling i landene de opererer i. Dette er et gjennomgående tema i den politiske dialogen på myndighetsnivå. Norge støtter også det tyske G20-initiativet «Compact with Africa» som ser på koblingen mellom rammevilkår og investeringer.

Satsing på fornybar energi

Dagens bistand må brukes mer katalytisk - tilretteleggende - for å utløse privat kapital, vekst og sysselsetting. Regjeringen har blant annet fulgt dette opp med en ny satsing på garantier for fornybar energi med inntil 300 millioner kroner per år. En del av denne satsningen er en ny næringslivsordning i Norad som kan bidra med reduksjon av utgifter knyttet til deler av kostnadene med garantipremien. Dette er tiltak som vi tror vil utløse flere investeringer i fornybar energi i de fattigste landene.

Skal vi nå bærekraftsmålene innen 2030, er vi helt avhengig av både utviklingshjelp og privat næringsliv. Verden vil trenge ytterligere finansiering tilsvarende 18 ganger global offentlig utviklingsstøtte årlig fram til 2030 for å nå bærekraftsmålene. Derfor er jeg begeistret når jeg ser hvordan stadig flere norske bedrifter tar bærekraftsmålene på alvor og implementerer dem i strategiene sine.

Det nytter

NHO-direktørene har helt rett i at vår utviklingshjelp i størst mulig grad må stimulere landene til egen vekst. Samtidig som vi gir viktige bidrag for å få på plass rettferdige skattesystemer og bryte de enorme strømmene av ulovlig kapitalflyt. Derfor bidrar vi gjennom Kunnskapsbanken blant annet gjennom «Skatt for utvikling» hvor norske ressurspersoner bidrar til kunnskapsoverføring.

Heldigvis ser vi at mye av arbeidet nytter. Verden blir stadig bedre for de aller fleste. Mens det var over to milliarder fattige i 1990, er det nå omtrent 820 millioner som lever i ekstrem fattigdom. Innen 2030 skal vi nå bærekraftsmålene og utrydde all fattigdom.

Nøkkelen i kampen mot fattigdom er jobbskaping. Men satsingen på jobbskaping kan ikke gå på bekostning av de mest sårbare. Derfor vil utviklingshjelp og næringsutvikling alltid være to sider av samme sak.

LES MER:

• Dagfinn Høybråten fillerister NHOs bistandsforslag. Mener det vil ramme de svakeste

• Tankesmien Agenda: «Vag sult-plan fra utviklingsministeren»

• 10 år før fristen tror knapt noen i Norge at verden vil nå det ambisiøse FN-målet om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030

• Hvert 40. sekund tar noen livet sitt. 86 prosent av disse skjer i utviklingsland