Jeg tror ikke Gud har en plan med alt

Sunniva Gylver

Prest

Kjære Torvald Therkildsen. Takk for sterk kronikk her i avisen på tirsdag. Du skriver om hvordan du mistet troen etter Utøya 2011. Ved et slumpetreff var du ikke der, men på Korsveifestivalen da terrorangrepet skjedde. En prest på Korsvei sa visstnok til deg at «Gud har en plan med alt.» Og fra den dagen sluttet du å være kristen. Du spør i ditt innlegg om hvordan vi som definerer oss som troende kristne forstår alt det onde som skjer, enten mennesker står ansvarlige (som i et terrorangrep) eller ikke (som i en naturkatastrofe), og hvordan vi klarer å bevare troen og håpet.

Jeg er prest og Korsveier gjennom de siste tjuefem årene, og var bibeltimeholder på festivalen i 2011. Jeg prekte på gudstjenesten i teltet den fredagskvelden. Jeg er ikke presten du snakket med da, og jeg har ikke et svar på ondskapen, uretten og lidelsen i verden som får alt til å gå opp eller gir alt mening. Men siden du spør konkret hvordan kristne tenker rundt pandemi, ondskap og urettferdighet og hvordan vi bevarer troen og håpet som du mistet, vil jeg likevel gjerne gi deg det svaret jeg lever med.

Mistet søsteren min

Jeg var 16 da min ett år yngre søster døde av anoreksi. Flere voksne kristne rundt meg virket så opptatte av å forsvare Gud og få tro og teologi til å gå opp, at de kom med det som for meg ble lettvinte og ubrukelige svar, litt i tråd med de seks ordene du forteller du fikk fra presten. Jeg lovte da meg selv at jeg aldri skulle hoppe bukk over eller vike unna de vanskelige spørsmålene i livet eller troen. Da visste jeg ikke at jeg skulle bli prest, men jeg prøver fortsatt å holde det løftet.

Du har helt rett i at mange troende og ekstroende mennesker har balet med de tankene og spørsmålene du stiller. Skarpskodde teologer, filosofer og andre kloke hoder har skrevet et utall hyllemeter med ulike perspektiver og svar på det ondes og lidelsens problem knyttet til troen på en kjærlig og allmektig Gud. Jeg vil her bare sammenfatte det som bærer meg som menneske, teolog og prest, midt i kanskje den tøffeste sommeren jeg har hatt:

LES OGSÅ: Geir Hellemo svarer Torvald som mistet troen etter Utøya: «Gud er i grunnen litt maktesløs»

Gud ga mennesket frihet

Slik jeg forstår Bibel og teologi, tenker jeg at det finnes dekning for ulike tilnærminger til det ondes og lidelsens problem. En vei går langs linjene til «din» prest på Korsvei, og fastholder at Guds allmakt tilsier at Gud har en plan og mening med alt som skjer, og at en gang vil vi også se det, om vi ikke gjør det nå. Jeg tenker at en sånn overbevisning kan gi stor slitestyrke midt i det onde og vonde, om man selv klarer å hvile i det. Jeg har møtt flere som er der. Men bare om det er ens egen tro, ikke om den blir påtvunget en av andre (og aller minst religiøse autoriteter).

Jeg er ikke der. Jeg tror ikke Gud har en plan eller mening med alt som skjer. Jeg tror Gud la ned i mennesket en viss frihet (så relativ og kompleks den nå er), som innebærer at vi og alt det skapte både er preget av Guds kjærlighet og av det/Den onde (både menneskeskapt og ikke, selv om det ikke alltid er enkelt å skille).

Jeg tror det pågår en kamp mellom godt og ondt både i oss og rundt oss, og at Gud er et kjærlig, kjempende og lindrende nærvær, alltid og overalt. Jeg håper og tror at en gang, utenfor vår tid, skal alt bli frigjort, godt, rettferdig. Og jeg tenker at min oppgave her på jorda er det Jesus sa var det største budet som sammenfattet alt: Kjærlighetsbudet. Å hver dag øve meg i å elske Gud og elske min neste som oss selv.

Min bønn i dødsannonsen

Det betyr ikke at jeg har vanntette svar, eller at jeg aldri blir fortvilet. Jeg lengter etter himmelen, ikke mest på egne vegne, men på vegne av alle som opplever langt større urett og lidelser enn meg. På vegne av hele Skaperverket. Har Gud altfor god tid?

I dødsannonsen til min lillesøster hadde vi med et salmevers av Svein Ellingsen: «Selv om ubesvarte hvorfor stadig dirrer i vårt hjerte, ber vi: Herre, gi oss tro. Tro på deg som kjemper med oss, fylt av kjærlighet i nærkamp med det ondes makt i verden.» Det er fortsatt min bønn og min tro. Og så ber jeg om at vi alle må fylles av den kjærligheten, tilstedeværelsen og kampviljen.

Jeg snakker gjerne mer med deg om dette.

LES MER:

• Arne Borge: «Hva er vitsen med å være kristen?»

• De som så Sunniva Gylver bli ­påkjørt, trodde hun var død. Nå snakker presten med større tyngde enn før om det å forlate ­livet

• Korsvei-bevegelsen er ikke lenger alternativ. Men hva er den da?

---

Fakta:

---