Jakten på Guds gode grunner

Espen Ottosen

Teolog og filosof, Informasjonsleder i NLM

Er det bra å velge samboerskap? Eller er ekteskap den beste samlivsformen? Spørsmålene kan selvsagt besvares rent teologisk. Jeg mener selv at en rekke bibeltekster som seksualitet og ekteskap tilsier at ekteskap bør velges fremfor samboerskap.

Men bør jeg nøye meg med slik argumentasjon? Eller er det også relevant – også for oss som mener at Bibelen skal ha det avgjørende ord – at flere statistikker tilsier at ekteskap er en mer stabil samlivsform enn samboerskap?

Ærlig sak?

For noen uker siden utga jeg en bok hvor ni kristne homofile (skjønt noen av dem foretrekker å kalle seg personer «med homofile følelser») forteller om sitt liv. Noen tenker også høyt om årsaken til at de tiltrekkes av samme kjønn. Det provoserte Gunhild Maria Hugdal – stipendiat i teologi ved MF. Hun skrev i en anmeldelse Vårt Land 19. februar at det «er en ærlig sak å stå for et restriktivt syn på homofilt samliv på grunn av bibelsyn». Derimot kalte hun «psykologiseringen over homofiles legning» for «dypt umoralsk».

Jeg har fundert over Hugdals reaksjon. Hva er egentlig problemet med at kristne mener noe mer om sin homofile legning enn bibeltekstene direkte forteller? Hugdal svarer delvis i sin anmeldelse ved å hevde at jeg forsøker «å fremstille synet sitt som noe annet enn det det i virkeligheten er» ved «å appellere til menneskelig erfaring og vår tids kunnskap».

Dette må bety at Hugdal krever at (såkalte) konservative kristne lar være å lete etter andre argumenter for sitt ståsted enn henvisninger til Bibelen. Med andre ord: Har vi først bestemt oss for at Bibelen avgjør, bør vi avstå fra å vise til andre typer argumenter som reelt sett ikke gis «noen form for normativ, korrigerende status innen kristen etikk».

LES OGSÅ: Espen Ottosen er ikke bibeltro

Skapt med fornuft

Hugdals resonnering er interessant. Samtidig protesterer jeg iherdig. For selv om jeg altså gir Bibelen øverste autoritet i etiske spørsmål, har jeg slett ikke som et ideal å overse min fornuft, mine følelser og min empati. Tvert imot tror jeg vi er skapt slik av Gud at vi skal bruke også disse sidene ved oss selv (selv om jeg også mener at det er lett å ta feil).

Dessuten tror jeg ikke at Guds godhet er en slags ubegripelig størrelse. Tvert imot kan vi ofte forstå hvorfor Gud har gitt oss ulike regler og bud. Derfor argumenterer jeg gjerne fornuftsbasert for hvorfor de ti bud er gode leveregler som gjør verden til et bedre sted.

Denne holdningen har jeg også til Bibelens samlivsetikk. Jeg mener at det er godt å leve etter budet om at det seksuelle samlivet hører til i ekteskapet mellom mann og kvinne – og bare der. Min overbevisning er dermed at også Bibelens nei til homofilt samliv er gode nyheter for alle mennesker. Og da må det også være greit å lete etter å forstå hvorfor Gud sier det han sier.

Fanatikerens løsning

Min overbevisning er at det altså er samsvar mellom Bibelen på den ene siden og fornuft, erfaring og følelser på den andre siden. Å tenke slik er naturlig. Mange jøder prøver for eksempel å påvise ut fra moderne legevitenskap at omskjæring av guttebarn har positive konsekvenser. Selv om den primære begrunnelsen for omskjæring er tradisjon og religion, er det ugreit å overse påstander om at skikken er traumatisk for babyer. Slik er det fordi alternativet er å være en fanatiker som bevisst lukker øynene for alle innvendinger.

Så vil sikkert noen hevde at dette betyr selektivt å jakte på argumenter som støtter et bestemt syn mens man lukker øynene for alt annet. Innvendingen er god. Men den treffer til gjengjeld de fleste. Nøytralitet er en umulighet. Vi leter alle etter det som kan bekrefte eget syn. Desto viktigere er det å være bevisst hva vi står for og hvorfor.

Selv vil jeg altså ikke sette erfaringer eller kunnskap fremfor Bibelen. Men jeg setter heller ikke likhetstegn mellom tillit til Bibelen og tillit til egen bibeltolkning. I møte med motargumenter til mitt ståsted vil jeg alltid spørre: Kan det være at jeg forstår, fortolker eller bruker Bibelen feil?

LES FLERE SAKER I DEBATTEN RUNDT OTTOSEN-BOKA:

• Espen Ottosen svarer Hugdal: «Anmelderen møter de jeg har intervjuet i boken med stor mistenksomhet»

• Anmelder Gunhild Maria Hugdal svarer Espen Ottosen: «Han er selektiv og ukritisk i boka si»

• Sofie Braut ut mot Ottosen-kritikk: «Kunnskapslaus om alminneleg kristen forståing av ekteskap og sex»