Hvorfor skal muslimer ignorere SIAN?
Det er så mye jeg kunne ønske var annerledes med lørdagens SIAN-demonstrasjon. Jeg kunne ønske at vi ble oppfordret til å organisere oss heller enn å «ignorere».
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Stina Ihle Amankwah
Rådgiver i Minotenk og koordinator i Møhlenpris idrettslag
Da 2000 bergensere samlet seg på Festplassen 5. juli i år for å gi fingeren til rasisme var det mange unge, rasifiserte (en fornorsking av det engelske ordet racialized; å fremheve folks hudfarge i situasjoner der det ikke er relevant red.anm.) som følte at de endelig fikk den støtten de hadde ønsket seg. Unge som gråt av bittersøt lettelse. Ungdommer og voksne som endelig følte at deres opplevelser ble anerkjent.
LES OGSÅ: BI: Fullstendig kaos på Sian-demonstrasjon i Bergen sentrum - Sian-leder skal ha blitt slått ned
Hvorfor blir muslimer oppfordret til å ignorere?
Den følelsen kunne jeg ønske jeg kunne gi til mine muslimske brødre og søstre forrige lørdag. Den 5. juli hadde jeg 2000 personer i ryggen, på tross av corona, og på tross av at enkelte mente vi ikke burde samle oss. I forkant av lørdagens demo skulle vi oppfordre hverandre om å ikke møte opp, men hvorfor skal ikke våre muslimske brødre og søstre få kjenne på den samme støtten som rasifiserte fikk den 5. juli?
Det er så mye jeg kunne ønske var annerledes med lørdagens SIAN-demonstrasjon. Jeg kunne ønske at vi ble oppfordret til å organisere oss heller enn å «ignorere». Jeg kunne ønske at ingen hadde følt at det var nødvendig med en voldelig konfrontasjon. Jeg kunne ønske at vi hadde kommet sammen på forhånd og forberedt oss sammen gjennom å lage deilige spillelister med arabisk, eritreisk, afghansk, persisk, gambisk, senegalesisk, tanzaniansk, tyrkisk, nigeriansk, ghanesisk og pakistansk musikk, fikse et sinnsykt høytaleranlegg, for å lage paroler og slagord og sikkerhetsrutiner, for å snakke om demokrati og hvorfor det er viktig for oss å utdefinere SIAN, uavhengig av om vi er muslimer eller ikke.
Vi er ikke representanter for islam
Jeg kunne ønske at det var fellesskap som dro ungdommer til festplassen heller enn utenforskap og marginalisering. Jeg kunne ønske at ungdommer med muslimsk bakgrunn kunne føle at de fikk ble sett på som ungdommer som tilfeldigvis også tror på Allah, heller enn representanter for islam. Jeg kunne ønske at det hadde vært enkelt å overbevise disse ungdommene om at nordmenn flest ikke er enige med SIAN.
LES MER:
