Handlingslammelsen rår

Hilde Frafjord Johnson

Tidligere spesialutsending for FN

«Vil du ha noen fine IS-krigere?» spurte Donald Trump sin franske kollega, president Emmanuel Macron i forbindelse med siste NATO-toppmøte før jul. «Jeg kan gi dem til deg». Macron likte ikke spørsmålet og anmodet Trump om å være seriøs. Men Trump mente egentlig alvor. Den amerikanske administrasjonen har lenge presset på for at Europa skal hente sine IS-krigere hjem.

10.000 IS-terrorister sitter i fengsel i det nord-østlige Syria, hvorav 2000 sies å være utenlandske. Om lag 800 er europeere. Amerikanske militære ledere har advart at de kurdisk-ledete styrkene i Syria (SDF) ikke har kapasitet til å holde tusener av IS-krigere. De har heller ikke kapasitet til å gjennomføre rettsprosesser i dette omfanget.

Upopulært med hjemhenting

USA er dypt bekymret for konsekvensene av at IS-terrorister vender tilbake til sine hjemland på egen hånd og utenfor myndighetenes kontroll. De mener at terrorfaren da er mye større enn med en kontrollert hjemhenting fulgt av en rettsprosess der terroristene stilles til ansvar for sine handlinger.

Men å hente hjem terrorister med tilknytning til IS er svært upopulært blant velgerne i Europa. Ingen europeiske ledere har så langt tatt til orde for dette. Noen land, inkludert Tyskland og Frankrike, har overført noen av sine borgere til Irak for straffeforfølgelse. I mai/juni i fjor ble elleve franske borgere dømt til døden ved hengning i en irakisk domstol. Men dette er et fåtall. En egen internasjonal straffedomstol ser ut til å støte på juridiske problemer.

LES OGSÅ: Hevder organisasjoner som skal drive veldedighet, har rekruttert fremmedkrigere til Den islamske stat

Norge i mot

Norske justisministre har gått imot repatriering og tatt til orde for at IS-terrorister bør straffeforfølges i regionen i landene der terroren er begått. I mellomtiden sitter kurdiske styrker med tusenvis av fanger som de ikke vet hvor de skal gjøre av. Det er også kostbart å holde dem der. Kurdiske myndigheter har nå varslet at de vil sette i gang rettsprosesser av utenlandske fanger, men fortsatt vil kapasitet være et stort problem. Faren er stor for at terrorister kommer seg ut og igjen slutter seg til nye terrorgrupper, slik de gjorde da Tyrkia invaderte deler av nord-Syria, eller de reiser hjem for å begå terrorhandlinger.

Skulle fengslete terrorister hentes hjem er man bekymret for at det ikke er tilstrekkelig bevis til domfellelse og lange fengselsstraffer. Statsminister Boris Johnson uttalte i forbindelse med den siste terrorhandlingen i London at en obligatorisk minimumsstraff for terrorhandlinger bør være 14 år og etter hans vurdering bør noen aldri slippe ut. Dersom en ikke raskt får løst problemene med å få på plass en internasjonal straffedomstol, vil nok en repatriering måtte medføre en langt tøffere rettspraksis enn det som hittil har vært tilfelle i europeisk rett.

Handlingslammelse

Å stikke hodet i sanden og ikke gjøre noe, løser imidlertid ingen problemer. Tvert imot, det skaper enda flere. Og når det dreier seg om barn av IS-krigere blir det enda verre. 11.000 av de 70.000 som i dag bor i Al Hol-leiren i Syria er i familie med IS-krigere, flertallet kvinner og barn. USAs militære kommando viser til at i denne og andre mindre leire utsettes de lett for propaganda fra IS, tvang og manipulering. De mener at barn bør ut av dette miljøet og hjem. De fleste europeiske landene har sagt nei til repatriering av IS-krigere, men ja til å repatriere barn. Men vi ser ingen tegn til samarbeid om et større repatrieringsprogram. Bare et lite antall er blitt hentet hjem. Det er handlingslammelsen som rår.

Tikkende bombe

Det er mange gode grunner til å hente barna hjem. Og en av dem er altså sikkerhet. Gilles de Kerove, EUs antiterror-koordinator har advart mot at vi står overfor en tikkende bombe; mange barn av IS-krigere kan bli en ny generasjon av selvmordsbombere. Blant anti-terrorsjefene i de europeiske landene er det dyp bekymring for dette. De er ikke i tvil om hvordan terrorfaren kan reduseres. Men det å hente hjem kvinner og barn av IS-krigere har vist seg å være kontroversielt i mange europeiske land. De ser ut til å stange hodet i en politisk mur.

Politikerne våre er imidlertid valgt for å gjøre krevende avveininger og ta vanskelige beslutninger. Og deres fremste oppgave er å ivareta egne borgeres sikkerhet. Historiens dom kan bli hard overfor dem som i stedet valgte å stikke hodet i sanden.

LES MER OM DEBATTEN RUNDT HJEMHENTING AV IS-TILKNYTTEDE PERSONER:

• Jagland: Kvinnene bør hentes hjem

• Redd Barna raser: ingen planer for andre norske Syria-barn

• – Vi må ikke se oss blinde på forestillingen om en naiv jihadistbrud

• VÅRT LAND MENER: «Et menneske slutter ikke å være norsk selv om det er kriminelt»

• Jussprofessor gir Jagland full støtte: – Norske IS-kvinner må hentes hjem