Gi meg servietter, ikke geiter i Afghanistan!

Jorid Tho Hennum

Menighetspedagog og sykepleier

Her om dagen mottok jeg nok en melding fra en venn: «I år har jeg bestemt meg for at istedenfor å få og gi gaver til venner og andre som har alt, vil jeg gi pengene til noen som trenger det.»

Så flott tenker nok du, og jeg er egentlig enig jeg også, men likevel gjør det noe med meg. Jeg er fast giver hver måned og gir til flere organisasjoner. Men når nå ennå en venn har kastet seg på denne bølgen med å bruke gavebudsjettet annerledes, så har jeg etter hvert fått ganske mange venner og familiemedlemmer som ikke ønsker å gi eller få gaver til jul eller bursdager. Resultatet har blitt at jeg nå gruer meg til jul. For mens andre sitter og pakker opp, sitter jeg med min tomme kaffekopp og ser på.

LES OGSÅ: Berit Aalborg: «Hver lillejulaften tenker jeg på dette kjære minnet fra 1970-­tallet»

Store ringvirkninger

Det er ikke mye jeg trenger, det vet jeg. Ikke mye materialistisk. Men jeg kjenner jeg trenger å bli sett, bli elsket, føle at jeg betyr noe. Det er ikke størrelsen og verdien som betyr noe for meg, men det er å få den lille oppmerksomheten, den pakken med litt annerledes servietter, litt sjokolade med ny smak, det fine stearinlyset jeg aldri ville kjøpt selv, (fordi det føler jeg kanskje er sløsing, at jeg kanskje ikke fortjener osv.)

Ja, jeg er voksen og burde kanskje ikke hatt disse egoistiske, materialistiske tankene, tenker du kanskje. Men det er ikke det dette handler om. Det handler om at jeg også betyr noe. I Norge har vi dessverre en sterk økning av depresjon, selvmord, og folk som føler seg mislykket. Jeg tror at når vi nå ikke skal sende julekort til hverandre, eller gi julegaver eller bursdagsgaver, så har det større ringvirkninger enn vi kanskje egentlig har tenkt oss.

Flere av vennene mine har begynt å gi meg geiter i Afghanistan istedenfor julegaver. Mange av disse har jeg mistet helt kontakten med. De har glidd vekk. Var det dét de ønsket da de sluttet å gi meg fysiske gaver?

Gleden er borte

Og har det å gi pengene man ellers hadde brukt på julegaver til familie og venner blitt et slags «se så flink jeg er til å gi»-behov vi har fått? Er det å sende slike meldinger til familie og venner blitt et slags behov vi har for å rense oss selv for vår egen følelse av sløsing og grådighet? Jeg lurer på om de som gir bort julegavepengene også gir ellers i året. Eller om de bare gir akkurat i jula, når de stolt kan vise fram lapper og tekstmeldinger hvor det står at de har gitt til «noen som trenger det mer»?

Så er det en side til med å ikke gi gaver til hverandre. «Avtalen» er selvsagt «gjensidig». Det vil si at jeg heller ikke får gi dem gaver, de vennene og familievennene som gir meg geiter jeg aldri vil se. Så min glede av å gi, blir også borte. Min glede av å sitte hjemme enten med strikketøy, malerkosten eller gå ut i uthuset med hammer og sag, er også borte. For jeg elsker å lage ting, gi bort og glede andre. Det er også nå fratatt meg. Og skulle jeg gi en gave til noen av de som gir meg geiter i Afghanistan, blir det bare ubehag og vondt langt inn i sjela når meldingene kommer: «men vi hadde jo en avtale!»

LES OGSÅ: Hverdagsheltens adventskalender: 24 enkle skritt mot en litt bedre verden

Venner og kjærlighet

Så misforstå meg rett, jeg har ingenting imot å hjelpe andre som ikke er så heldige som oss her i Norge. Men nå kjenner jeg at jeg nok mister ennå en venn og gruer meg til jula. Til å sitte der som den som ingen vil være sammen med. Nå kjenner jeg at styggen på ryggen har festet seg godt fast der bak og roper til meg at jeg er en materialistisk egoist som ingen vil være sammen med. Men det jeg egentlig vil ha, er venner, kjærlighet og vite at noen setter pris på meg og tenker på meg. Det er mange som er ensomme i jula, jeg er en av dem. Selv om jeg sitter rundt et bord og spiser god mat i lag med mange mennesker. Det er som å være på fest hvor ingen hverken vil prate eller danse med deg.

Så jeg ber dere alle tenke over hva vi gjør med hverandre ved å slutte gi hverandre julegaver. Det er ikke pengene det handler om. Det er gleden av å få, bli sett og å få lov til å gi noe tilbake. Den har jeg nå blitt fratatt fra enda en av mine nærmeste, fineste venner.

Ønsker dere alle en fin advent og julehøytid.

LES OGSÅ: Marthe Wang håper sang kan føre mennesker sammen: – Julen skal være for alle

LES OGSÅ: Har du litt tid til overs i ventetida? Prøv deg på Jaffens store adventsquiz