Fem gode grunner til ettervern i barnevernet

Mimmi Kvisvik

Forbundsleder i Fellesorganisasjonen (FO)

I 2018 samlet Fellesorganisasjonen (FO) og Landsforeningen for barnevernsbarn inn 18.000 underskrifter til et opprop om å rettighetsfeste ettervern til fylte 25 år. Nå har Stortinget vedtatt å heve aldersgrensen for ettervern. Det er bra, men ikke nok. Sist fredag kom nyheten om at bare én av fem får ettervernet de har krav på.

Trenger voksenpersoner

En god oppvekst varer livet ut. Man slutter ikke å vokse på 18-årsdagen. En voksenperson som gir hjelp og støtte når du trenger det er en viktig del av ettervernet. Jeg snakker daglig med min mor. Vi er mange som trenger noen å snakke med, selv om vi er voksne.

Det handler om alle de små tingene foreldre gjør for oss etter vi fyller 18 år. Det kan være snakk om en søndagsmiddag, barnevakt, hjelp til selvangivelse, noen å prate med eller flyttehjelp. Det er denne tryggheten vi vil gi ungdommen i barnevernet gjennom ettervern.

LES OGSÅ: Overlatt til seg sjølv: – Då eg var 17, flytte eg ut frå fosterheim og sat i ei leilegheit åleine

Rettighetsfestet ettervern

Om et knapt år legges ny barnevernslov frem. Da må ungdom få en tydelig rett til ettervern. Slik er det ikke i dag. Det viser de nylig utgitte rapportene «En dag – så står du der helt aleine» og «Ettervern – en god overgang til voksenlivet?» fra henholdsvis Helsetilsynet og NTNU.

FO krever at regjering og Storting følger opp. Et viktig krav er et fleksibelt ettervern, som gir mulighet for at den enkelte ungdom kan få, gjenopprette eller bytte ettervernstiltak. Ettervern er barnevernets siste mulighet til å hjelpe ungdom. Som rapportene viser er det med dagens lov tilfeldig hvem som får slik hjelp.

Selv om flere barneverntjenester jobber godt med ettervern bekrefter både tilsynsrapporten og forskningsrapporten det en kunnskapsoppsummering Elisabeth Backe-Hansen utarbeidet for FO viste. Alle som har behov for ettervern, får det ikke. Ettervernet er verken helhetlig eller omfattende nok. Det er heller ikke godt nok individuelt tilpasset, det avsluttes for tidlig og ungdom får medvirke i for liten grad. Rett til ettervern løser ikke alle disse utfordringer, men vil være en styrking av og sikre likeverdig hjelp til ungdom i barnevernet.

5 gode grunner

Det er mange argumenter for å gi ungdom rett til ettervern til og med 25 år. Her er fem av dem.

• 1. Det offentlige påtar seg et stort ansvar når barnevernet setter inn tiltak i en familie. Ansvaret forplikter også i overgangen til voksenliv. Forslag til ny barnevernslov må gi ungdom over 18 år en tydelig rett til ettervern.

• 2. Ettervern gjør at unge med barnevernsbakgrunn strever mindre med voksenlivet. De som har fått ettervern klarer seg bedre enn de som ikke har fått det.

• 3. Ettervern gjør at ungdom i barnevernet får følelsesmessig støtte og opplæring i sosiale og praktiske ferdigheter for å håndtere livet på egenhånd. Ettervernstilbudet må være helhetlig og ta hensyn til behov for støtte på områder som utdanning, økonomi, sosialt nettverk, psykisk helse, ernæring og bosted.

• 4. Lovfestet rett til ettervern sikrer likebehandling. Det er for lett å bortprioritere ettervern når andre oppgaver er lovpålagt og ressursene er knappe.

• 5. Ettervern er en lønnsom investering. Hver ungdom som faller utenfor arbeidslivet, koster samfunnet 11 millioner kroner.

LES MER OM BARNEVERNET:

• Vårt Land mener: Svært alvorlig at ettervern blir neglisjert

• Kjell Ingolf Ropstad: – Jeg ser alvorlig på dommene mot barnevernet fra Menneskerettighetsdomstolen

• Redd Barna: «Barnevernet trenger barnas stemmer»