Er vi tjent med ny abortdebatt?
ABORT: Ønsker vi å legge til rette for at flere partier skal forhandle om abortloven, eller er vi er mest tjent med å bevare dagens kompromiss? For meg er konklusjonen åpenbar.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Stadig flere norske partier vil utvide grensen for selvbestemt abort. Noen sier stopp i uke 18, mens andre vil utvide grensen helt til uke 22 – én uke før fosteret blir ansett som levedyktig. Dette rokker ved det norske abortkompromisset.
Feilslått abortlov i Polen
For kort tid siden ble det innført ytterligere innstramninger i den allerede strenge polske abortloven. I praksis betyr det at alle graviditeter skal gjennomføres, med mindre kvinnen har blitt utsatt for voldtekt eller hennes liv står i fare. Selv fostre som ikke er levedyktige må bæres frem. Resultatet blir trolig flere utrygge aborter, hvilket vil kunne ha fatale konsekvenser for kvinners liv. Dette skjer i det samme landet som har innført «LHBTQ-frie soner». Det er ikke rart at folk protesterer.
Dernest er politikken feilslått. Dersom målet er å redusere antallet aborter, tyder all erfaring på at økt tilgang til prevensjonsmidler og mer kunnskap om sex og samliv er mer effektive virkemidler enn å skulle innføre et totalforbud. Selv KrF, med sitt restriktive syn, erkjenner dette.
Har vi blitt tomme for toleranse?
Dessverre er det ikke kun i Polen at kvinners rettigheter er under press. I USA har Trump fått utnevne tre svært konservative høyesterettsdommere, og landet undertegnet nylig en internasjonal anti-abort-erklæring sammen med en rekke autoritære styresmakter.
Heldigvis er situasjonen en nokså annen her i Norge, hvor det lenge har vært bred konsensus om abortloven. Bortsett fra noen mindre justeringer og tekniske endringer, har loven stått fast i over 40 år. I Norge har vi klart å finne et balansepunkt mellom hensynet til kvinners rett til selvbestemmelse og fosterets rett til liv som de aller fleste av oss kan tolerere.
Nå virker det imidlertid som om enkelte har gått tomme for toleranse. Samtlige partier mener nå at tiden er inne for å utvide adgangen til selvbestemt abort. Venstre og et større mindretall i Aps programkomité går begge inn for å fjerne abortnemndene, hvilket innebærer en utvidelse fra uke 12 til 18. Rødt og SV foreslår å legge opp til selvbestemt abort ut uke 22, altså én uke før det i dag er mulig å redde barn som er for tidlig født.
Nå virker det imidlertid som om enkelte har gått tomme for toleranse.
Tage Slind Jensen, kommunestyrerepresentant for Nesodden Høyre og medlem i Unge Høyre
SV polariserer abortdebatten
Hvorfor kommer disse forslagene nå? I et oppslag med Vårt Land, begrunner leder for SVs programkomité og nestleder i partiet, Kirsti Bergstø, politikken med at regjeringen, med KrF i spissen, har satt abortloven i spill med endringene som ble gjort i forbindelse med fosterreduksjon. «Kvinners reproduktive rettigheter har blitt polarisert på en helt ny måte i Norge. Da er det viktig å gi et tydelig alternativ», uttalte Bergstø til Vårt land.
Man kan selvfølgelig være uenig i regjeringens vedtak om fosterreduksjon, og kritisk til Erna Solbergs håndtering av abortspørsmålet under KrFs berømmelige veivalg, men gir det grunnlag for å svare med et radikalt forslag i den andre retningen? Det fremstår som om Bergstø overser at det trengs to poler for at noe skal bli polarisert, og at hun og hennes meningsfeller utgjør et ytterpunkt. Å svare på en justering av abortloven med radikale endringer som setter hele kompromisset i spill, er ikke en logisk slutning om formålet er å hindre polarisering. Tvert imot.
Konsekvensen av radikale endringer
Dersom det er mulig å hente noe lærdom fra den amerikanske samfunnsdebatten, må det være at radikalisme kan dyrke frem reaksjonære alternativer. Dermed kan man ikke utelukke at radikale endringer i abortloven vil bli møtt med en motreaksjon. Vi skal selvsagt diskutere abort i Norge, men det er et poeng å drøfte hensiktsmessigheten ved forslag som vil medføre at abort igjen blir et politisert spørsmål. Ønsker vi å legge til rette for at flere partier skal forhandle om abortloven, eller er vi mest tjent med å bevare dagens kompromiss?
Resultatet av radikale endringer i abortloven vil kunne bli en polarisert debatt med steile fronter på begge sider. Dette vil skape uforutsigbarhet i et etisk krevende spørsmål som det i lang tid har vært konsensus om. Vi ser med skrekk og gru mot Polen og USA. La oss sørge for at vi ikke får et slikt debattklima om abort i Norge.