En stadig vanskeligere bekjennelse

Tor Martin Ødegaard

Medlem i frikirkesamfunn

Harald Eia har forsøkt å finne årsaker til at færre bekjenner seg til den kristne tro. Han har nok funnet noen svar som er riktige; etter hvert som truslene mot vårt daglige livsfundament blir borte, er behovet for noe å tro på mindre.

Men for oss som er aktive kristne og som også er med i frimenigheter/organisasjoner, er det også mulig å finne flere årsaker til at deltakelse i menighetsliv og aktiv bekjennelse, blir stadig mindre. Det er nok å lese om maktovergrep i frimenigheter, ledere som slutter på grunn av manglende tillit osv. Vårt Land har hatt mange prisverdige artikler om dette i den senere tid.

Menighetene mangler åpenhet

Et annet kjennetegn ved kristne menigheter (i denne sammenheng frimenigheter) er manglende åpenhet, lukkede beslutningsfora, medlemmene har ingen informasjon om de beslutninger som tas både på det økonomiske området og når det gjelder prioritering av aktiviteter. Noen organisasjoner viser til at de skal være transparente og ansvarlige (accountable) men det er bare ord som brukes når det passer. Virkeligheten er en annen.

Dette skaper fremmedgjøring, passivitet og dermed at medlemmer slutter, og ikke klarer å videreføre sitt engasjement til de neste generasjoner. Dessverre er erkjennelsen av dette svak hos mange frikirkelige organisasjoner, og man snakker ikke om det.

LES OGSÅ: NLM-varsler Endre Stene vil ha på plass en sannhetskommisjon

Kristne miljøer er fordomsfulle

I et forretningsmøte for en tid tilbake møtte jeg en person som hadde deltatt i noen felleskristelige arrangementer der jeg også deltok. Vi pratet litt sammen før møtet, og så sa han til meg: «Ikke si noe om min kristne bakgrunn til mine kolleger. I dagens situasjon er det vanskelig å bekjenne min tro. Det hefter så mye negativt ved det.» Vedkommende er medlem av en frikirke og tilhører en stor forsamling, men han mener at det er så mye negativt som hefter ved frikirkene, at det må holdes under radaren for kunder og kolleger.

Vanligvis sier mange at det er presset fra miljøer utenfor det kristne fellesskapet som gjør det vanskelig å bekjenne sin kristne tro. Det har vært debatter om dette i mediene, der flere ikke vil legge sin kristne tilhørighet inn på CV-en. Noen mener også at det gjør det vanskelig å få jobb. Men jeg mener at belastningen og det negative kommer innenfra. Det er trange og fordomsfulle kristne miljøer, særlig innen frikirkene, som eksponerer holdninger som vanskelig lar seg forene med norske idealer som åpenhet, toleranse og inkludering.

Støtte til Trump og homoterapi

Vi kan lese side opp og side ned om voksne som trenger «terapi» for å komme over sin ungdom i trange kristne miljøer. Forleden dag hørte jeg en lokalpolitiker i NRK som lovpriste Trump for hans kamp for kristne verdier og mot abort. På spørsmål om ikke hans løgner strider mot kristne verdier, svarte vedkommende at det er nåde og tilgivelse for alt; dessuten mente vedkommende at det er feil at Trump lyver mye. Trump er en gave fra Gud, mente han.

Vi hører om kristne miljøer som ved hjelp av terapi vil befri homofile fra deres legning. Kanskje er det verst med de kristne miljøer som støtter opp under nettsteder for ytre høyre, som f.eks. Document.no der Fjordmann legger ut sine «prekener». Vi har til og med et politisk parti der tillitsvalgte opptrer på disse nettstedene, og fremmer standpunkter som ekskluderende og intolerante, og som ligger langt fra de europeiske verdiene våre samfunn har brukt mange tiår på å bygge opp.

LES OGSÅ: Soknepresten advarte konfirmanter mot homofili, abort og kjønnsskifte. Slik svarer han på kritikken

Jeg har begynt å unnskylde meg

Jeg synes også det begynner å bli vanskelig å bekjenne min kristne tilhørighet, særlig fordi jeg er innenfor frikirkemiljøet. Jeg vil jo absolutt ikke identifiseres med de synspunkter som mange forfekter både åpent og i det skjulte. Når jeg kommer opp i samtaler der det er naturlig å bekjenne min tro, har jeg begynt å forklare meg, og unnskylde meg, slik at jeg ikke fremtrer som en intolerant person som deler ytterliggående synspunkter. Så nå har jeg begynt å si: Ja, jeg er en kristen, men jeg er både liberal og tolerant; jeg mener homofile hører hjemme i det kristne fellesskap som alle andre, uten at de må endre på noe som helst; jeg tar avstand fra all intoleranse og utestengelse.

Slik holder jeg på å forklare meg i større og større grad. Det er sikkert enda mer vanskelig for yngre mennesker å bekjenne sin tro, når de møter hevede øyenbryn og spørsmål om toleranse etc.

Forklaringsbehovet vil øke

Dette vil nok ikke endre seg til det bedre, siden polariseringen blir større både innenfor de kristne miljøene, og mellom kristne miljøer og den stadig mer åpne og tolerante kultur som preger vårt samfunn (i det minste som de fleste av oss vil skal prege samfunnet). Så lenge man bruker religiøse oppfatninger og bibelfortolkninger for å kunne utestenge personer og lukke miljøene for fri meningsutveksling, vil det kristne landskap fremtre som mer og mer intolerant. Og forklaringsbehovet for oss liberale kristne, vil bli større. Dette er også en av forklaringene på hvorfor færre bekjenner seg til det kristne budskap; ikke fordi budskapet er vanskelig, men fordi de som skal fremme det i samfunnet, ofte er lite troverdige.

Så vil mange spørre: Hvorfor er du fortsatt aktiv i ditt kristne miljø? Heldigvis har jeg flere likesinnede i de grupper jeg tilhører. Vi deler samme oppfatninger som beskrevet foran. Jeg har jobbet aktivt i min organisasjon i årtier for åpenhet og toleranse. Selv om flere i ledelsen ser på meg som et problem, tror jeg åpenhet og toleranse er en forutsetning for vekst. Og så har jeg en sterk tro på kjernebudskapet og på Jesus. Jeg trenger en ramme omkring min gudstro, og den skaper jeg sammen med noen likesinnede i min organisasjon/frimenighet.

LES MER:

•Ny forskning: Både kristne og ateister blir mer åpne og nyanserte i voksen alder

• Én av fem er skeptiske til kristne

•NLA-lektor: «Jeg leser en bok for min datter om en skeiv vokalist. Denne boken er «feil» ifølge NLA»

•Over en håndfull norske kristenledere ville valgt Trump