En fattigere verden uten Pedro Casaldáliga

Ole Jakob Løland

Postdoktor ved Det teologiske fakultet, UiO

Jeg er usikker på om pave Paul VI forsto hva han gjorde da han i 1971 utnevnte den radikale katalaneren til biskop for et perifert bispedømme i Mato Grosso. Det var uansett et tidspunkt i Den katolske kirke da reformviljen og åpenheten for nye ideer var større enn kanskje noen gang – før autoritetene syntes debattene og eksperimentene innad i kirken ble for mange og de strammet til. Det ble dobbelt brutalt for katolikker i Latin-Amerika som allerede sto overfor autoritære regimer som hadde bokstavelig talt strammet til på brutale måter. Casaldáliga havnet midt i skuddlinjen.

En truende 84-åring

Casaldáliga var på mange måter en Leonardo Boff i bispedrakt med sin motstand mot Brasils militærdiktatur og kritikk av det han mente var kirkens autoritære strukturer. I Brasil ble hans kamp mot skjev jordfordeling (os latifundiários) og menneskerettigheter møtt med forfølgelser, dødstrusler og drapsforsøk. Den første som ble hyret for å drepe ham på tidlig 1970-tall endte opp med å bekjenne sin synd overfor det som skulle være drapsofferet og lot være. Og så sent som 2012 ba det føderale politiet biskopen om å flytte på hemmelig adresse på grunn av dødstrusler. 84-åringer kan virke truende!

I 1976 ble Casaldáligas nære kollega, den brasilianske jesuitten João Bosco Burnier, skutt idet de forsøkte å få torturerte fanger frigitt i Ribeirão Cascalheira, Mato Grosso, Brasil. Burnier har blitt foreslått som helgen, men Roma har formelt ikke bestemt seg for å sette i gang en helligkåringsprosess.

Etter at kirken i 1985 formelt påla Leonardo Boff munnkurv i ett år beordret de Casaldáliga til Vatikanet hvor kardinal Ratzinger hadde forberedt en erklæring om å ikke gjøre prosesjoner til politiske markeringer eller å kritisere kirken som institusjon. Casaldáliga nektet å undertegne. I stedet ba han Johannes Paul II om å trekke seg – på en tid da en paves abdisering var utenkelig – to tiår før Ratzinger demonstrerte at det var mulig.

LES OGSÅ: Se den katolske presten få et ubehagelig svar fra oven under livesendt pinsebønn

Ville oppløse pavedømmet

Den katolske verden er vesentlig fattigere uten Pedro Casaldáliga. Det er ikke lett å oppdrive en katolsk biskop i dag som foreslår å oppløse Vatikanet som kirkestat slik at paven ikke lenger er et statsoverhode, men en åndelig autoritet i en pluralistisk verden, uten at katolisismen har denne unike politiske posisjonen.

Eller som vil bryte fullstendig med ideen om pavedømmet som et guddommelig monarki. Sammenliknet med pave Frans var Casaldáliga langt mer selvkritisk på kirkens vegne og sistnevnte var en offentlig stemme mot militærregimet i Brasil – noe den sittende pave aldri var i Argentina.

Casaldáligas krefter sluknet gradvis hen urbefolkningen i Brasil, mens Jorge Bergoglio ble forfremmet til stadig mektigere posisjoner av Roma. Og fra Roma hentet pave Frans inspirasjon fra Casaldáligas spiritualitet da 92-åringen ble sitert i den apostoliske formaningen «Querida Amazonia» (2020).

Taus Bolsonaro

Grunnen til brasilianske politikere som Dilma Rousseff, Luiz Inácio Lula da Silva og Ciro Gomes fra den politiske venstresiden minnes Casaldáliga er nok likevel det unike sosiale og politiske arbeidet til Casaldáliga som biskop i Brasil. Virkelige demokrater anerkjenner også kampen mot et diktatur. Det er kanskje nettopp derfor Brasils sittende president Jair Bolsonaro har vært taus om demokratiforkjemperens død.

LES MER: