Elsk den fremmede
Migranter i Norge møter et rikt og velorganisert samfunn som tidvis oppleves lite tilgjengelig . Det kristne fellesskapet er en unik integreringsarena som kan løse noen av disse utfordringene.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Kristin Stordal, Frelsesarmeen og medarrangører av rettferdskonferansen
Lemma Desta, Norges Kristne Råd og medarrangører av rettferdskonferansen
Daglig får vi nyhetsoppdateringer om utenforskap og ensomhet, men de fleste av oss tenker at vi ikke har tid og krefter til å gjøre noe med denne nøden. Samtidig vet vi at vi er kalt til å vise Guds kjærlighet i praksis til våre medmennesker.
Vi tror menigheter og kristne organisasjoner besitter viktige nøkler til integrering, både ved å tilrettelegge for fellesskap, og gjennom arbeid som kan påvirke og endre de strukturene som holder mennesker utenfor.
I møte med det ukjente
Migranter i Norge møter et rikt og velorganisert samfunn som tidvis oppleves lite tilgjengelig for nye innbyggere. Håpet om en ny fremtid med arbeid og varig inntekt er en sterk drivkraft, men for mange oppleves veien dit nesten uoverkommelig. Normene, strukturene og sammenhengene som er vevd inn i livene våre, er koder som må knekkes, men de må oppdages og læres gjennom relasjoner.
Språk og kommunikasjon er også en stor barriere til en god hverdag i nytt land. I Frelsesarmeen har vi møtt desperate mennesker som tar seg småjobber før de er gode i norsk, for eksempel småvikariater, vaskejobber, bilvask og lignende. De blir da svært sårbare både fordi de jobber i lavinntektsbransjer og fordi de stadig må bytte jobb og innimellom ha dagpenger fra NAV. Samtidig blir de mindre attraktive i jobbmarkedet fordi de selv etter mange år i Norge kan svært dårlig norsk.
Velferdsstaten løser mye, men kan noen ganger også bli en hindring i seg selv.Mange har erfart at de stopper opp i NAV-systemet. Det gjør noe med selvtilliten å være avhengig av NAV, og misforståelser i kommunikasjonen har mang en gang ført til at saksbehandler gjør feil. Derfor kan noe så enkelt som å få hjelp til å forstå brev fra NAV, utgjøre en stor forskjell. Å være et medmenneske koster så lite, men for andre kan det bety en hel verden.
LES OGSÅ: DEBATT: «Å legge integreringsarbeidet av flyktninger over på privatpersoner er direkte uansvarlig»
Er vi villige til å la oss utfordre?
Gjestfrihet, filo xenia, betyr «kjærlighet til den fremmede». Mange innvandrere har med seg en kultur med mye større gjestfrihet, der storfamilie, menighet og lokalsamfunn er mye tettere sammenvevd enn vi er vant til i Norge. Dette mangfoldet har potensial til å utfordre nordmenn, om vi er villige til å være mer åpne, og utvide vår definisjon av fellesskap.
Gjestfrihet kan skape møtepunkter hvor vi er både givere og mottakere. Men er vi villige til å la oss utfordre? Vi er overbevist om at lokalmenighetene har en unik posisjon til å legge til rette for slike fellesskap. Kanskje kan dette også være en medisin mot ensomhetsbølgen som rir landet vårt?
Tør vi våge oss på vennskap?
Å arbeide for å utjevne vilkårene og mulighetene til å forsørge seg selv er viktige momenter i kampen for rettferdighet. Først når man får innpass i arbeidslivet, får man selvstendig fotfeste og mulighet til å bygge en framtid. Her kan vi ikke skyve problemene over på velferdsstaten, vi må ta et aktivt medmenneskelig ansvar.
Vi har midler til å ta imot mange flere, men hvordan kan vi tilrettelegge for det som blir bærekraftig på lang sikt? Folk trenger jobb, men nettverk er ofte veien dit. Våre nye landsmenn får fysiske behov møtt, men er ofte ensomme i et fremmed land. Er vi villige, ikke bare til å dele av oljemillionene våre, men også investere tid, ta initiativ, vise engasjement og kanskje til og med våge oss på vennskap?
Ved å tilrettelegge for fellesskap kan vi bryte ned kulturelle fordommer – begge veier – og vennskap kan oppstå til gjensidig berikelse. Dette er lettere sagt enn gjort, men det er mulig. Normer må utfordres og vi må være villige til å forlate komfortsonen. Bibelsk gjestfrihet gjenspeiler Guds kjærlighet og innebærer at alle er velkomne. I en travel hverdag med tidsklemma, kan det å invitere hjem være et stort steg, særlig nå under korona-perioden. Gode arenaer gjennom menighets- og organisasjonsliv kan derimot løse denne utfordringen.
Det kristne fellesskapet - en unik integreringsarena
I kirkene forenes ulikheter i fellesskapet man har i Kristus. Gudstjenester er i så måte en viktig arena, men også mange andre typer aktiviteter og samlinger. Kristi kropp er mer enn en klisjé, det er et bilde på et unikt fellesskap. Alle lemmer henger sammen på kroppen, de hører sammen og gir hverandre mening. Når alle lemmer er i funksjon, fungerer kroppen. Dette er en del av Guds rike på jord.
Jesus lærte oss å be om at Guds vilje skal «skje på jorden som i himmelen». Vi er Hans aktører for at det skal skje. Han gav oss ett bud – å elske hverandre slik han har elsket oss (Joh. 13, 26). La oss forløse mer søskenkjærlighet til våre medmennesker og la den få gode konsekvenser i hverdagen, så vi ikke skaper fremmedfrykt, men heller forløser en ekte og praktisk «kjærlighet til den fremmede».
Rettferdskonferansen løfter frem denne kampen for rettferdighet – i møte mellom mennesker.
LES MER:
