Dialog og kontroll, ja takk

Kari Henriksen

Trospolitisk talsperson, Ap

Forstander Ervin Kohn fremfører i Vårt Land 24. mars to hovedinnvendinger mot Arbeiderpartiets forslag om samfunnskontrakt med tros- og livssynssamfunnene. Tolkningen dreier seg om mistenkeliggjøring og stigmatisering, og at samfunnskontrakt ikke er dialog.

Lovforslaget drøfter forholdet mellom trosfrihet og samfunnets behov for demokrati, åpenhet og kontroll. Ingen partier foreslår innskrenkinger i tros- og livssynssamfunnenes rett til å kreve trosfrihet i lærespørsmål. Men alle vil ha forpliktelser knytta til registrering, tilskudd og vigseIsrett.

Må følge opp loven

Siden alle må følge Norges lover, er andre kontrakter unødvendige ifølge Kohn. Han har selvsagt rett i at det er den store samfunnskontrakten, der våre grunnleggende verdier og moral er rammet inn. Men det er ikke alltid tilstrekkelig. Forskjellige tilsyns- og ombudsordninger følger med på at organisasjoner, tiltak og forvaltningen følger opp lovene. Hver for seg bidrar de til at det som skjer i Norge er i samsvar med lover, myndighetskrav og våre felles normer. Alle departementer inngår i tillegg kontrakter gjennom tilskuddsbrev med underliggende etater, og det er opprettet selvstendige tilsynsorganer for å følge opp at lovverk og regler følges.

LES OGSÅ: KrF om Aps forslag til samfunnskontrakt med trossamfunn: «Overstyring og tvangstrøye»

Ment som en støtte

Selv om alle følger norsk lov, kan det være tolkingsspørsmål, for lite kunnskap, manglende systemer eller en struktur som kan gjøre det vanskelig å følge lover, forskrifter, krav om åpenhet, demokrati og våre internasjonale forpliktelser. Tildelingsbrevene og tilsynsordningene er ment som en støtte og hjelp slik at samfunnskontrakten, den store, realiseres i alle deler av samfunnet gjennom slike mindre samfunnskontrakter. Plikter og rettigheter følger hverandre. Vi ønsker å være i dialog med tros- og livssynssamfunnene om viktige forhold for dem og samfunnet, forståelse av lover, forskrifter, forventninger og forpliktelser.

Arbeiderpartiets sjel er dialog

Så til det andre argumentet; manglende dialog. Trenger Arbeiderpartiet belæring i dette? Arbeiderpartiets sjel er ord. Vi ble dannet ut fra dialog med arbeidsfolk som strevde med å få hverdager og livene sine til å gå i hop. Hele vår historie er tuftet på å lytte og være i dialog med alle grupper i samfunnet for å utmeisle praktisk politikk. Men alle kan bli bedre, også vi. Så dialoger, som Kohn inviterer, til er nyttige.

Når vi sier «samfunnskontrakt» er det for å vise at det ikke er en ordinær, forretningsmessig kontrakt. Samfunnskontrakt er et tosidig utviklingsverktøy om tros- og livssynssamfunnets og samfunnets verdier, felles mål og hvilke uenighetspunkter som foreligger, om noen. Det skal være et levende dokument med en levende dialog, fordi som Heraklit sa: man kan ikke stige ned i den samme elven to ganger. Verken staten eller tros- og livssynssamfunnene er statiske virksomheter. Det er en viktig forutsetning at staten skal ta et større ansvar for å forstå tros- og livssynssamfunnenes utfordringer, og at man gjensidig skal bli bedre kjent med hverandre og hverandres argumenter for praksis.

Sikre lovens krav

Jeg er opptatt av de grunnleggende krav som nå ligger som klare føringer til tros- og livssynssamfunnene; hvordan kan man i fellesskap sikre at lovens krav om at diskriminering ikke skal skje? At kvinner blir likestilte? Hvorfor skulle det være mer inngripende og mistenkeliggjørende å stille vilkår om en dialog i forkant av tildeling enn å stille strenge kriterier, krav om utdypende rapportering og til åpenhet i loven?

LES MER OM ARBEIDERPARTIETS RELIGIONSPOLITIKK:

• Kari Henriksen: «Myten om at Ap ikke vil kristne vel, er feil»

• Jonas Gahr Støre: «Det er en menneskerett å tro, men ikke å få statsstøtte»

• Regjeringen kan miste flertall for ny tros- og livssynspolitikk. Dette er kravene Ap vil stille