Det er Høybråten som er fantasiløs

Eivind Fjeldstad, Adm. dir., Norwegian-African Business Association (NABA)

Sigrun Marie Moss, Postdoktor, Universitetet i Oslo

I artikkelen «Fillerister NHO-bistand» i Vårt Land den 11. februar kritiserer Kirkens Nødhjelp-sjef Dagfinn Høybråten forslaget til NHO-direktør Ole Erik Almlid om å øke satsingen på næringsutvikling.

LES OGSÅ: NHOs Ole Erik Almlid: NHO-lederen mener bistandsbudsjettet 2020 svikter.

Millioner av jobbsøkere i Afrika

Vi undrer oss over at Dagfinn Høybråten ikke tar innover seg tallenes tale. Ifølge den afrikanske utviklingsbanken vil det komme 10–20 millioner nye arbeidstakere ut på de afrikanske arbeidsmarkedene hvert år, det krever tilsvarende mange nye jobber. I øyeblikket er vi ikke i nærheten av å klare det. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO klassifiserer 70 prosent av unge som er i arbeid i Afrika sør for Sahara som «arbeidende fattige» siden lønnen er under fattigdomsgrensen. Kun en av seks personer mellom 15 og 35 år er i arbeid som lønnes regelmessig, ifølge den afrikanske utviklingsbanken, og arbeidsledighetstallene i Sør-Afrika har ikke vært under 20 prosent siden år 2000.

Når dette da kombineres med et annet sett tall, så vil NHO sitt forslag måtte leses annerledes enn at det bør filleristes: ni av ti afrikanske arbeidsplasser skapes av privat sektor, ifølge Verdensbanken. Mange snakker om at næringslivet her er i en helt unik posisjon til å la folk arbeide seg av fattigdom, og at regjeringen og NGOer ikke kan erstatte det næringslivet gjør best, nemlig innovasjon, kunnskap om å skape verdier og generere ressurser, samt markedsbaserte løsninger.

Investeringer medfører risiko

Denne jobbskapingsprosessen må hovedsakelig gjøres lokalt, men vi må ikke overse den viktige rollen utenlandske investorer også har på næringsutvikling i sør. Her må også norsk næringsliv kjenne sin besøkelsestid i afrikanske markeder. Mange gjør det allerede: de tjener penger, men skaper også arbeidsplasser, sørger for opplæring, kompetanseoverføring, betaler skatt og så videre.

Det er ofte risiko forbundet med investeringer i fremvoksende markeder, og risikoavlastning og støtte til forundersøkelser har vært en forutsetning for mange norske bedrifter som har etablert seg og investert i Afrika. Her er det sprikende erfaringer blant selskapene på opplevelsen av det norske virkemiddelapparatet, som noen av selskapene omtaler som en «virkemiddeljungel.» Det er derfor behov for en gjennomgang av hvordan virkemiddelapparatet kan møte næringslivet på en mer tilgjengelig måte, om næringslivet skal være involvert i utviklingsarbeid, slik de bærekraftige utviklingsmålene understreker behovet for.

Hvem er fantasiløs?

I et notat om jobbskaping og «næringsfremvikling» for Civita, skriver vi: «Det er i norsk egeninteresse at flere norske bedrifter lykkes i afrikanske land – og det er også ønsket fra våre afrikanske samarbeidspartnere.» I arbeidet med notatet spurte vi en av de norske bedriftene som er godt etablert i Afrika, om det er potensial for å styrke privat sektors bidrag til bærekraftig utvikling: «Ja, absolutt, vi fokuserer på å etablere arbeidsplasser på en helt annen måte enn NGOene.»

Da afrikanske land akutt trenger arbeidsplassene, er det viktig at Norge girer opp i en større dugnad for å støtte opp om bedriftene som kan skape utvikling. Dette involverer økte bevilgninger til næringslivssatsing i sør, økt næringslivskompetanse i virkemiddelapparatet, økt samarbeid mellom de ulike aktørene. Høybråten uttaler 11. februar at det er fantasiløst av NHO å ville «vri pengene fra klassisk bistand.» At flere arbeidsplasser i Afrika ikke vil komme de svakeste til gode på sikt – det er vel heller det som er fantasiløst.

LES FLERE SAKER I DEBATTEN OM UTVIKLING OG NÆRINGSLIV:

• Ulstein med iskald skulder til NHO: – Vil ikke ta én krone fra de som trenger det mest

• Vårt Land mener: Behov for grundig gjennomgang av norsk utviklingshjelp