Bønn for Beirut
Nå sender israelere penger til Libanon anonymt. Det er til det beste.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Joav Melchior
Rabbiner i Det Mosaiske Trossamfund
Havneeksplosjonen i Beirut sist tirsdag har vist oss grusomme bilder av de enorme ødeleggelsene i den libanesiske hovedstaden. Det er så trist å se at store deler av en av de vakreste byene i Midtøsten ligge i ruiner. Det er hjerteskjærende å tenke på de altfor mange som har blitt rammet av katastrofen. Over 150 menneskeliv er så langt gått tapt, tusenvis er skadet og hundretusener er hjemløse.
Kun ett formål nå: Hjelp
Libanon har slitt både politisk og økonomisk helt siden borgerkrigen på 1970-tallet. Selv før katastrofen som rammet landet i forrige uke, sto Libanon nær en økonomisk kollaps. Beirut, som har blitt kalt Midtøstens Paris, og som en gang var et sted for kulturell og økonomisk blomstring, er nå i en dyp krise. Nå må det internasjonale samfunnet slå ring rundt Beirut og det libanesiske folket. Vi må sende bistand til Libanon og hjelpe hovedstaden med å reise seg fra ruinene.
Libanon har opplevd mange ganger hvordan andre nasjoner fremmer egne interesser i landet på bekostning av det libanesiske folket. Derfor er det viktig at bistanden ikke har som formål å blande seg inn i Libanons allerede vanskelige og ustabile situasjon. Det må kun være ett formål for bistanden: å hjelpe.
LES OGSÅ: Nupi-forsker: – Libanon har reist seg igjen mange ganger. Men 2020 har vært et forferdelig år
Israel tilbyr hjelp til Libanon
Det er interessant å se at også myndighetene i Israel har tilbudt humanitær hjelp til Libanon. Dette til tross for at Libanon og Israel ser på hverandre som fiender og deler en lang historie med krig og uro.
«Libanon har ikke svart på Israels tilbud om hjelp. Det er ikke overraskende», skriver Joav Melchior, rabbiner i Det mosaiske trossamfunn. Foto: NTB scanpix
En av de mest iøynefallende israelske støtteerklæringene var da ordføreren i Tel Aviv valgte å lyse opp fasaden på rådhuset med det libanesiske flagget, som et symbol på medfølelse med det libanesiske folket. Det har skapt mange reaksjoner i Israel. Det er ikke hver dag en velger å flagge med fiendens flagg - Libanon anerkjenner ikke Israels rett til å eksistere. Derfor håper jeg støtteerklæringene kan bli et symbol på begge folkenes ønske om fred, og at man en dag vil klare å overkomme de folkelige, religiøse og politiske konfliktene.
Innsamlingsaksjon
Libanon har ikke svart på Israels tilbud om hjelp. Det er ikke overraskende. Både formell og uformell kontakt med israelske myndigheter nå vil kun skape mer spenning og ustabilitet i den kompliserte, interne situasjonen i Libanon.
Men selv om det er umulig for myndighetene å hjelpe hverandre kan vanlige israelere fortsatt gjøre noe. Israeli Flying Aid (IFA) har satt i gang en innsamlingsaksjon for å sende livreddende medisinsk utstyr og mat til ofrene. De skriver: «Når en krise med historiske proporsjoner rammer våre naboer, ønsker vi, innbyggerne i Israel, å overskride politiske og diplomatiske hensyn og utvide vår støtte til folket i Libanon. Gitt mangel på nødvendigheter som mat, klær og medisinsk hjelp, er det ikke noe sted for politikk og trange interesser. Det skilles ikke mellom forskjellige raser, religioner, kjønn og nasjonaliteter - vi er alle mennesker og alle skapt i Guds bilde.»
IFA sender bistanden gjennom partnere som de har i Libanon uten at mottakerne vet hvem senderne er. Det er faktisk en av de riktigste måtene å gi penger til folk som trenger det. Jødisk lov sier at det ikke er nok å bare gi penger - måten man gir på har også stor betydning.
LES OGSÅ: Ekspert: Religiøse ledere kan være brobyggere for et Libanon i dyp krise
Bønn for Beirut
I denne sammenhengen er det best å gi anonymt til en ukjent mottaker, via en person eller et offentlig fond som er pålitelig og som kan sørge for at bistanden kommer frem på best mulig måte. Det beste er at både den som gir og den som får ikke kjenner hverandre. Man skal ikke gi for å fortelle at man har gitt eller for å tjene sin egen agenda.
Jeg ber for, og jeg håper at Beirut skal få styrke til å reise seg fra ruinene og fra vanskelighetene, at vi igjen skal få se byen som et senter for kultur og økonomi, med sine mangfoldige etniske og religiøse farger.
LES MER OM LIBANON:
• Vårt Land mener: «Nå må vi bidra til et Libanon i krise»
• Flere gudshus i ruiner: Presten må løpe for livet når eksplosjonen inntreffer under messa