Viktig å kunne frata prester rettighetene
Også dem som har et kall fra Gud må stå under andre menneskers tilsyn.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
I går skrev Vårt Land om prester i Den norske kirke som har mistet presterettighetene i løpet av de siste 20 årene. Mange av dem har selv meldt seg ut av Den norske kirke, og har med det også frasagt seg ordinasjonen. Men i en del av disse tilfellene var det biskopen som har avgjort at prestelivet er over. Det gjelder saker der prestene har brutt grunnleggende tillit på ulik vis. Det er også mulig å frata en prest yrket hvis han eller hun forkynner en kristendom som avviker for sterkt fra Den norske kirkes lære.
For den som fratas muligheten til å leve ut sitt kall, kan bortfallet av rettigheter være en tragedie. Like fullt må hensynet til kirke, menighet og ikke minst sårbare enkeltpersoner gå foran prestens behov for jobb og lønn.
Det er et gode at ordinasjon både er noe som tildeles etter klare kriterier, og samtidig at det kan falle bort
Vårt Land
Moralsk svikt
Det finnes mange ulike måter å håndtere moralsk svikt blant religiøse ledere på. I sammenhenger der det ikke stilles formelle krav til ledere og de heller ikke er underlagt andres tilsyn, er det langt vanskeligere å oppdage og forebygge tillitsbrudd, og ikke minst er det vanskeligere å håndtere det når det inntreffer. Dersom det ikke finnes transparente maktstrukturer, forsvinner ikke makten, den tar bare ukontrollerbare veier.
Men også i klart hierarkiske og gjennomordnede kirkesamfunn kan lederne svikte de svakeste: Den katolske kirke har ikke håndtert sine overgrepssaker godt nok når overgrepsmistenkte prester stilltiende har blitt flyttet til nye menigheter og nye utsatte. Ordinasjonen i Den katolske kirke regnes også som et sakrament, og når en prest blir ordinert endres personens karakterer etter katolsk lære på irreversibelt vis, den gir et «umistelig preg».
I dette lyset må det sees som et gode at ordinasjon både er noe som tildeles etter klare kriterier, og at det samtidig er noe som kan falle bort. I Den norske kirke er en prest ikke lenger rettelig kalt prest dersom hun eller han har brutt ordinasjonsløftene.
Under tilsyn
Det er verdt å merke seg at ikke enhver eks-prest har begått overgrep. Det kan være personlige forhold, som bortfall av tro eller konvertering til et annet trossamfunn, som ligger bak når stolaen legges i skapet.
Der mennesker samles og organiserer seg, oppstår makt. Makt er ikke et onde, men det må håndteres klokt. Også dem som har et kall fra Gud må stå under andre menneskers tilsyn, og biskopen tar et viktig ansvar på vegne av hele kirken når en prest fratas sin profesjon.