Vi må ikke la krigen føre vårt moralske kompass ut av kurs

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Krigen i Ukraina tok ikke slutt. I Midtøsten fikk vi en ny katastrofe. I Nigeria ble uskyldige sivile massakrert i jula. I hele verden ulmer konflikter som ikke har fått en løsning. Det er knapt mulig å slå på Dagsrevyen uten å bli helt nedslått av de sivile lidelsene.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor noen mister troen på at fred mellom menneskene er mulig.

I julen har mange av oss sunget salmen Deilig er jorden. Det andre verset skildrer hvordan englene sang sjelenes pilegrimssang for markenes hyrder da Jesus ble født: «Fred over jorden, menneske, fryd deg!»

Den freden virker fjern akkurat nå. Kanskje er det derfor viktigere enn noen gang at vi ikke lar englene synge om fred for døve ører.

Fred krever mot og styrke

I en verden hvor krig ikke bare er del av en historietime og noe som skjedde på besteforeldrenes tid, faller mange fort ned i en fortvilt realisme. Der blir krigens herjinger redusert til kamp mellom interessesfærer og stormakter. Troen på en verden hvor stater og mennesker lever i fred med hverandre blir fort latterliggjort som en naiv utopi.

La oss ikke falle for fristelsen til å miste fredens mulighet av syne. La oss ikke tenke at kampen for fred er naiv eller utopisk. Fred er alltid mulig. Fredsveien er til og med ofte den veien som krever størst de største offer, mest modenhet og mest mot.

Det er så lett å la seg blende av krigens heroiske karakter, at vi helt glemmer at fred krever like store helter.

Krig er aldri en løsning på varige problemer. Fremtid gror ikke av seg selv i ruinene etter bomber, granater og krigens ofre. På et eller annet tidspunkt må de stridende partene snakke sammen, forhandle og finne ut av problemene. Dessverre er det ofte slik at mange uskyldige mennesker dør på veien dit.

Vi må beholde vårt moralske kompass

Vi som lever nå er vitne til at det igjen rustes opp, at våpenlagrene blir fylt på og at produksjonen økes. Selvsagt skal vi støtte ukrainernes frihetskamp mot det russiske diktaturet. Likevel må vi ikke la krigens herjinger føre vårt moralske kompass ut av kurs.

Som vi synger i salmen: «Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang; aldri forstummer, tonen fra himmelen, i sjelens glade pilegrimssang. Fred over jorden, menneske fryd deg!»

Vi må ikke miste håpet.

Med det ønsker vi alle våre lesere et godt nytt år. Vårt håp er et fredeligere år for langt flere mennesker i vår urolige verden.