Vårt Land: «Det er en seiglivet myte at kristne trekkes mot ytre høyre i norsk politikk»
Det er en seiglivet myte at kristne trekkes mot ytre høyre i norsk politikk. En rekke målinger og undersøkelser viser at dette ikke stemmer. Det samme bekrefter en fersk forskningsrapport Vårt Land presenterte denne uken.
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Denne uken presenterte Vårt Land en interessant undersøkelse om de politiske preferansene til unge konservative kristne. Undersøkelsen «Why Are Conservative Young Evangelicals in Norway Avoiding Right-Wing Politics?» er gjennomført av forsker Roald Zeiffert og publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Religions.
Undersøkelsen gjelder de som kan regnes som evangelikale, et begrep som ikke brukes så mye i Norge og som ofte blir assosiert med amerikanske kristne. Evangelikale i Norge bør ikke forveksles med den evangelikale strømningen i USA. De som er med i undersøkelsen er ungdom som har deltatt på arrangementer i regi av Norsk Luthersk Misjonssamband, Indremisjonsforbundet, Pinsebevegelsen, Misjonskirken, Frikirken og Baptistsamfunnet. Forskeren har ønsket å undersøke de politiske holdningene til unge evangelikale med en konservativ teologisk holdning.
Det festnet seg en myte i media og offentlighetene at kristne har en tendens til å trekke mot ytre høyre og at Frp og KrF kjempet om samme velgere. Trolig er grunnen det vi kan omtale som «kristianisme»
Vårt Land
Ikke mørkeblå
Denne undersøkelsen slår fast det som flere andre undersøkelser har vist, nemlig at svært få konservative kristne stemmer på partier som kan karakteriseres som ytre høyre på en politisk skala, altså de som ligger til høyre for Høyre. Avisa Dagen skrev i 2019 at Frp er nesten utradert blant aktive kristne, basert på en undersøkelse blant aktive kristne. Den gangen var det kun 2,7 prosent av aktive kristne som stemte Frp ved stortingsvalget i 2017.
Likevel har det festnet seg i media og offentligheten at kristne har en tendens til å trekke mot ytre høyre, og at Frp og KrF kjemper om samme velgere. Trolig er grunnen det vi kan omtale som «kristianisme». Det er en ofte brukt betegnelse på en form for politisert kristendom der høyrepopulister og innvandringsfiendtlige benytter kristne symboler og verdier som politisk argument. Vi ser det igjen i USA og flere land i Europa. I perioder har vi også sett det i Frps retorikk. Et eksempel kan være en sak Vårt Land skrev i 2019: «Frp har størst andel velgere som sier: Å være ordentlig norsk er å være kristen.» Men det faktum at Frp og Partiet De kristne bruker en slik retorikk betyr ikke at særlig mange av de som definere seg som kristne stemmer på disse partiene.
Innvandringsliberale kristne
Tvert imot er det slik at en av de politiske sakene som preger unge kristne er en innvandringsliberal holdning. Vi har for eksempel hatt en rekke kirkeasylsaker i Norge. Undersøkelsen viser at denne holdningen ikke bare preger godt voksne kristne, men også de unge. Dette er for øvrig en holdning som preger majoriteten av norske kristne, ikke bare de som er konservative teologisk, slik som undersøkelsen over viser.
Både kristne generelt og unge kristne er en mangslungen gruppe som har ulike politiske preferanser. Men ytterst til høyre holder de altså ikke til. Det er kun en seiglivet myte.