Vårt Land: «Da Den norske kirke var klart konservativ, var det vanskelig å være i den liberale fløyen»

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I går rapporterte Vårt Land fra årsmøtet i Frimodig kirke, som foregikk i Oslo i helgen. Flere delegater står for første gang på liste til kirkevalget, og har funnet nytt engasjement for å delta i kirkepolitikken. En av dem er Andreas Holm, som er prest og stiller til valg i Agder bispedømme. Holm målbærer en sak vi kjenner fra før: «– Vi må skape rom for det jeg kaller klassisk kristendom. Man snakker om at det skal være rom for flere syn, men vi ser at det er flere stemmer som har forsvunnet fra DNK».

Anliggendet er viktig. Skal Den norske kirke være en faktisk folkekirke, må den romme mange ulike typer bredde. Det gjelder også teologiske standpunkter og tradisjoner. Klarer ikke kirken dette, vil den miste medlemmer.

Hegemoniskifte

Den norske kirke har de senere år sett et kraftig hegemoniskifte. I 1995 uttalte et samlet bispemøte at «det ikke er noe i Bibelen som gir grunnlag for en positiv anerkjennelse av homofile forhold på linje med ekteskapet mellom mann og kvinne.» Bare 20 år senere hadde stemningen snudd andre veien. Kirkemøtet vedtok å lage en liturgi for likekjønnet vigsel, og de to ulike synene på homofilt ekteskap ble sidestilt. Blant landets biskoper er det nå et klart flertall som vier par av alle kjønnskonstellasjoner. Mange konservative har fortalt at de opplever at rommet rundt dem smalnes inn og at det i dag er blitt utfordrende å målbære synspunkter som for få år siden var helt vanlige i kirken.

Ikke bedre før

Det kan likevel være nyttig å se litt bakover i tid. Den gang hegemoniet i Den norske kirke var klart konservativt, var det vanskelig å være i den liberale fløyen. Mennesker ble utestengt fra posisjoner ikke bare ut fra sine synspunkter, men også på grunn av sitt liv. I tillegg satt anklager om kjetteri og vranglære løst. Ytringsklimaet var på ingen måte bedre før, og de maktmidlene flertallet hadde ble brukt uten særlig hensyn til dem det gikk ut over.

I dag har Åpen folkekirke flertall i Kirkemøtet og Kirkerådet. Det betyr at de har muligheten til å gjøre suverene vedtak. Den muligheten har Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum (ÅF) vært bevisst på å ikke misbruke. Tvert imot har Raaum stadig vist dialogvilje og maktbevissthet. Når hun går av og Gard Sandaker-Nielsen blir ÅFs kandidat som kirkerådsleder, må han vise at han har samme innstilling, både i tale og handling.