Våpenbesettelse

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

«Når, i Guds navn, skal vi stå opp mot våpenlobbyen?», utbrøt president Joe Biden da han kommenterte den grufulle massakren av små skolebarn i Texas. Det framsto nærmest som et rop av frustrasjon. Det er få amerikanske politikere som har lagt så mye prestisje i å få forandret de amerikanske våpenlovene som Joe Biden. Det har så langt vært forgjeves.

Etter Sandy Hooks-massakren for ti år siden utnevnte president Barack Obama sin visepresident Joe Biden til å lede arbeidet med å få strammet inn USAs mangelfulle våpenlovgivning. Biden hadde i 1994 lykkes med å få til et forbud mot fritt salg av militære angrepsvåpen til sivile. Men det hadde blitt opphevet i 2004.

Kongressen stemte ned alt

Biden kom opp med en rekke forslag til tiltak. Men for å komme noen vei, måtte han ha kongressen med. I 2013 foreslo to senatorer, en republikaner og en demokrat, en lov som ville kreve bakgrunnssjekk for en del våpenkjøp. Biden stilte seg bak forslaget, selv om det var ganske utvannet og forsiktig. Men det ble nedstemt. Fire demokrater og neste alle republikanere stemte mot.

Det var den mektige National Rifle Assosiation som satte i gang en voldsom kampanje mot forslaget, som de har gjort mot alle forslag om innstramming. Opprinnelig var det en organisasjon for opplæring og fremme av skytesport. Men det er nå den mektige forsvareren av det såkalte Second Amendment, den grunnlovsfestede retten til å bære våpen.

En illusorisk frihetsgaranti

For svært mange amerikanere er dette en viktig frihetsgaranti. Retten og muligheten til å forsvare seg selv og sin familie med våpen gir mange en følelse av trygghet. Mange ser det også som en garanti mot en stat som tar makten fra folket. Men i praksis har dette utartet til et totalt frislipp av våpen, også slike våpen som bare er egnet for massedrap av mennesker. Det har tatt både frihet og trygghet fra folk flest.

Det går an å håpe at den siste tragedien kan endre folks oppfatning. Men da må noen ta belastningen med å gå foran. Det ligger en sterk forpliktelse på presidenten til å gjøre det. Han risikerer et nytt nederlag mot våpenlobbyen. Men også manglende handlekraft vil slå tilbake mot ham og svekke hans og demokratenes stilling.

Det er selve troen på at våpen gir frihet og trygghet som trenger å utfordres. Det går an å håpe at det nå reiser seg en folkebevegelse som gir mulighet til å få slutt på amerikanernes fatale våpenbesettelse.