Valget løste ikke Iraks krise
Valget i Irak skulle skape tillit til den politiske ledelsen og gi folk tro på framtida. Det skjedde dessverre ikke.
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Valget i Irak sist søndag skulle være et svar på den mistilliten til den politiske ledelsen som kom til uttrykk i store demonstrasjoner for to år siden. Det var særlig unge mennesker som reiste seg mot arbeidsledighet, økonomisk stagnasjon, korrupsjon og vanstyre. De ble møtt med brutal makt, og flere hundre ble drept. Men til slutt ga regjeringen etter og bestemte at det skulle holdes nytt valg.
Det ble gjort mye for å legge til rette for et valg som folk kunne stole på. Valglovene og valgdistriktene ble endret slik at det skulle være lettere for nye og uavhengige kandidater å vinne fram. Bedre kontroll og nye tekniske løsninger skulle sikre at valget gikk rett for seg.
Folket lot seg ikke overbevise
Men folk lot seg ikke overbevise om at valget ville endre noe. Valgdeltakelsen på bare 41 prosent taler sitt tydelige språk om det. Mange opposisjonsgrupper tok til orde for å boikotte valget. Det bidro til at få av de opposisjonelle kandidatene ble valgt. Makten ligger fortsatt hos de samme grupperingene.
De grupperingene som tok kontrollen i kjølvannet av den amerikanske invasjonen sitter fortsatt med makten. De styrer gjennom korrupsjon og utdeling av fordeler.
Vårt Land
Velgerne ga likevel et klart signal om at Irans innblanding i landet ikke er populær. Fatah-alliansen, som er en samling av de ulike Iranstøttede gruppene, gikk tilbake fra 48 til 14 seter i nasjonalforsamlingen. Vinneren er den sjiamuslimske lederen Muqtada al Sadr. Han har offentlig markert seg som kritisk til all utenlandsk innblanding, inkludert Irans. Men han står likevel på god fot med regimet i Teheran.
Men ingen gruppering har fått flertall i valget, og det ligger derfor an til langvarige forhandlinger om hvem som skal danne regjering. Det har kanskje mest interesse utenfor landet. Statsminister Mustafa al Khadimi har prøvd å være en brubygger, og har stått sentralt i samtalene mellom de tradisjonelle erkefiendene Iran og Saudi-Arabia. Om han ikke får fortsette, er det ikke sikkert Irak tar denne rollen.
Makten fortsatt på de samme hender
For folk flest spiller det mindre rolle. De grupperingene som tok kontrollen i kjølvannet av den amerikanske invasjonen sitter fortsatt med makten. De styrer gjennom korrupsjon og utdeling av fordeler. Det er også utstrakt bruk av vold, og de ulike fraksjonene er væpnet. Mange opposisjonskandidater ble drept eller bortført i forkant av valget.
Oppdelingen etter sekteriske skillelinjer og manglende evne til å danne en regjering som kan fungere til folkets beste minner om situasjonen i Libanon. Det landets skjebne er en dyster påminnelse om hvor nødvendig det er med endringer i Irak.
