Ung organisasjonsdannelse

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Et organisert kirkedemokrati med tilhørende valglister, partier eller valgallianser går fortsatt i sine barnesko her til lands. Vi må forvente at organisasjoner dannes nokså organisk rundt de strukturene som er etablert, og det har også skjedd, trass i at bispedømmerådene selv står ansvarlig for å sette nominasjonskomité og stille liste til kirkevalg.

Det siste tilskuddet i denne utviklingen er at Åpen folkekirke starter ungdomsorganisasjonen Åpen folkekirke ung, slik Vårt Land meldte i går. Åpen folkekirke stilte liste i kirkevalget første gang i 2015 med liturgi for likekjønnede som fanesak. De fikk gjennomslag for dette på Kirkemøtet i 2016 og har i dag 39 av 77 seter i Kirkemøtet. Den mest åpenbare motparten i dagens kirkedemokrati er Frimodig kirke, som stiftet sin ungdomsorganisasjon Frimodig kirke ung i 2022.

Sekundær politikk

I den allmenne politikken spiller ungdomspartiene en viktig rolle. De blir læresteder i demokrati og ledelse for unge som går inn i dem, de støtter og skaper ungt engasjement, og de opptrer som vaktbikkjer overfor sine moderpartier. For kirkens del vil antakelig mange av de samme mekanismene tre i kraft. Det er positivt for alle at ungdomsorganisasjoner dannes.

Imidlertid er ikke den primære kirkelige deltakelse, verken for barn, ungdom eller voksne, å velge og bli valgt inn i råd og møter. Kirkepolitikken vil alltid være sekundær i forhold til kirkens liv, som dreier seg rundt ord og sakrament, fellesskap og nestekjærlighet. At det primære og det avledede like fullt har noe med hverandre å gjøre, blir tydelig når leder Anna Riksaasen peker til Jesus for å si noe om hva som er viktig for hennes organisasjon fremover.

Ikke polarisert

Relasjonen mellom Frimodig kirke ung og Åpen folkekirke ung blir også interessant å følge. Mens Therese Egebakken løfter frem pride, likekjønnet vigsel og samliv ved ansettelser som de sentrale spørsmålene i kirkevalget, peker Riksaasen på menneskerettigheter, mental helse, klimarettferdighet og åpenhet. De er altså ikke bare uenige og motstandere i én bestemt sak, men mener ulike saker er de sentrale sakene å være uenige om. Forhåpentlig er uenigheten om hva som er viktigst et tegn på at de unge ikke ønsker å gå i polariseringsfellen, der et uenighetslandskap forvandles til to skarpe fronter rundt et snevert utvalg saker.

Vårt Land mener det er et gode for demokratiet at engasjement organiserer seg, og vil fremover følge de to kirkepolitiske ungdomsorganisasjonene og den virkning de har på kirke og samfunn.