Svensk riksdag: Det framstår som en grov politisk tabbe at Löfven ikke tidligere tok grep
Det er skjebnedager i svensk politikk. Landets avgåtte statsminister Stefan Löfven håper å komme tilbake, men styrker neppe sin allerede utsatte posisjon.
Det kom uventet at sosialdemokraten Stefan Löfven etter mistillitsvotumet sist uke ikke valgte å skrive ut ekstravalg, men valgte å gå av, et drøyt år før det ordinære valget neste høst. Siden januar 2019 har han styrt en av de merkeligste regjeringskonstellasjonene i svensk historie, da Socialdemokraterna sammen med Miljöpartiet dannet en mindretallsregjering med støtte fra høyresidepartiene Centerpartiet og Liberalerna.
Det ser ut som ytterfløyene i svensk politikk tjener mest på landets langvarige mindretallsstyre.
Vårt Land på lederplass
Tynt grunnlag
Ved valget i 2018 fikk ingen av blokkene flertall, og det tok hele fire måneder å få på plass en ny regjering. Det parlamentariske grunnlaget for Löfvens regjering er fortsatt like syltynt, og de neste dagene vil avgjøre om presidenten i Riksdagen klarer å utpeke en statsminister med flertall i det svenske parlamentet. Hvis ikke vil det automatisk utlyses nyvalg, slik Sverige i motsetning til Norge har mulighet for.
Löfvens begrunnelse for å unngå nyvalg etter regjeringskrisen, er at Sverige trenger stabil styring under en fortsatt krevende koronapandemi. Trolig handler det vel så mye om at en slik strategi kan være hans og Socialdemokraternas beste sjanse til fortsatt makt. Partiet er svekket og ligger på målingene omtrent på samme nivå som sitt norske søsterparti, rundt 25 prosent, men har i motsetning til Arbeiderpartiet ikke en sterk nok sentrum-venstre-blokk å hente støtte fra.
Felt av Vänsterpartiet
Det framstår uansett som en grov politisk tabbe at Löfven ikke tidligere tok grep for å legge død den kontroversielle saken om å utrede innføring av markedsstyrt husleie på nye boliger, et krav fra Centerpartiet og Liberalerna. En slik markedsliberalisering har vært definert som en rød strek for Vänsterpartiet (som tilsvarer vårt SV), som har sett med stigende irritasjon på sin totalt manglende innflytelse over politikken til Löfvens sentrum-venstreregjering, og som derfor valgte å sikre flertall for høyresidens mistillitsforslag.
Sverige har levd med mindretallsregjeringer siden 2010, og må belage seg på fortsatt styre med vage politiske skillelinjer. Siden valget i 2018 er det ytterliggående anti-innvandringspartiet Sverigedemokaterna delvis tatt inn i varmen og blitt en mulig regjeringsalliert på høyresiden. Nå kan også Vänsterpartiet vinne mer innflytelse. Det ser ut som ytterfløyene i svensk politikk tjener mest på landets langvarige mindretallsstyre.
