Smålig kutt til ideelle skoler

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I mai i år sa regjeringen at de ville gi private skoler 1,5 millioner kroner mer i kapital- og husleietilskudd. En måned senere, når regjeringspartiene Ap og Sp ble enige om revidert nasjonalbudsjett med SV denne uka, tok de pengene tilbake.

Kapital- og husleietilskudd er en sum regjeringen bevilger årlig til private skoler. Den brukes blant annet til vedlikehold og rehabilitering av bygg, og til å betale husleie. Da regjeringen la fram revidert nasjonalbudsjett i mai, økte de denne summen til de private skolene med1,5 millioner kroner – fra 72.619.000 til 74.170.000 kroner – på grunn av den ekstraordinære prisjusteringen og økte kostnader.

Fikk KrF til å se rødt

Etter å ha forhandlet med SV, snur nå altså regjeringen og trekker tilbake økningen.

Det fikk KrF til å se rødt:

«Det er et usselt kutt – og det er svært provoserende at de fortsetter kampen mot mangfoldet», sa KrFs Kjell Ingolf Ropstad til Vårt Land tirsdag.

Signaleffekt

Ropstads reaksjon er enkel å forstå. For selv om summen av penger kanskje ikke er så stor i seg selv, er dette et tydelig signal fra regjeringen om hva de prioriterer – og ikke.

Det var nettopp signaleffekten som også var viktig da regjeringen i første omgang ønsket å gi de ekstra kronene i mai. Som Vårt Land har skrevet mye om, opplever flere kristne privatskoler nå at de må kjempe for tilværelsen sin. De føler seg nedprioritert og misoppfattet.

Disse «småpengene» har derfor så mye større verdi enn størrelsen på pengesekken skulle tilsi. Og det er heller ikke slik at småpenger er småpenger for dem det gjelder.

Dette er penger de private skolene trenger i den økonomisk tøffe tiden vi står i nå. Et budsjettmøte med SV har ikke gjort det behovet noe mindre, selv om SV kanskje argumenterer for det.

Smålig avgjørelse

Regjeringen sa selv at disse pengene var viktige for skolene i mai. Bare en måned senere, skal altså behovet ha forsvunnet, skal vi tro regjeringen.

Det er rett og slett en smålig avgjørelse, og ikke minst en dårlig måte å drive økonomisk styring av politikken på.

Vi kan ikke ha det slik at grupper i samfunnet rammes av vilkårlige resultat av forhandlinger i Stortinget – kun for at regjeringen skal få flertall for sin politikk. Da bør i alle fall regjeringen være klar over hva slags etterlatt inntrykk de skaper, og at de ikke gjør det allerede anstrengte forholdet sitt til de private skolene noe bedre.