Sannhet og forsoning
Den omfattende kunnskapen om overgrep mot minoriteter som sannhets- og forsoningskommisjonen har lagt fram gjør det også nødvendig at vi reflekterer over forholdet mellom mangfold og nasjonalt samhold.
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Hvor omfattende fornorskingspolitikken overfor de norske minoritetene samer, kvener og skogfinner har vært, er neppe erkjent av det store flertallet i Norge. De holdninger og praksiser som fortsatt finnes som konsekvens av denne politikken, vil det ta lang tid å endre. Første steg er bevisstgjøring, og det er all grunn til å takke sannhets- og forsoningskommisjonen for innsatsen.
Fornorskingen pågår fortsatt, og det må innsats til for å stanse den.
Vårt Land
Fornorskingspolitikken overfor samene ble formelt sett avsluttet på slutten av 1950-tallet. Men fornorskingsprosessen har fortsatt, sier kommisjonen. Det skyldes de samfunnsmessige rammene som ikke ble endret, og det skyldes holdningene som politikken hadde skapt. Fornorskingen pågår derfor fortsatt, og det må innsats til for å stanse den.
Når det gjelder kvener og skogfinner har politikken langt på vei lykkes med å utrydde deres kultur. Mens samene er anerkjent som urfolk, er det først de siste tiårene det er anerkjent at de har nasjonale rettigheter. Som samfunn har vi en forpliktelse til å redde restene av kulturen og legge grunnlag for å bygge den opp igjen.
Mangfold ble sett som trussel
Fornorskingspolitikken hang nøye sammen med nasjonsbyggingen. I den nyetablerte norske nasjonalstaten ble eksistensen av minoriteter oppfattet som en trussel mot nasjonalt samhold og statens sikkerhet. Derfor ønsket man å fjerne dem som egne kulturer og assimilere dem i det norske.
Det er utvilsomt en innebygd spenning mellom nasjonalt samhold og mangfold. Det er lettere å stå sammen når man har felles kulturelle referanser og verdier. Men mangfold kan også være en styrke og berikelse for fellesskapet. Jo tryggere en nasjon er på seg selv, jo større mangfold kan man tåle. Her har vi noe å lære av det som har skjedd med samer, kvener og skogfinner.
Kirkens spesielle ansvar
Den norske kirke har spilt en trist rolle i fornorskingspolitikken. Som statskirke lot den seg bruke til å fremme statens interesser i stedet for dens oppdrag om å være tjener for menneskene kirken var sendt til. Derfor har Den norske kirke et spesielt ansvar for å bidra til å rette opp uretten.
Ingen kan kreve at samer, kvener og skogfinner skal forsone seg med storsamfunnet. Forsoning er noe samfunnet må legge til rette for gjennom erkjennelse, omvendelse og vilje til å gjøre opp for seg. Forsonings- og sannhetskommisjonen har levert en solid utfordring til oss alle.