Psykiatrien trenger handling
Politikerne har vedtatt å prioritere psykisk helse i årevis. Men i praksis har det ikke skjedd. Nå må regjeringen sørge for at ord blir til handling.
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Intensivbehandling og psykiatri skal prioriteres i tiden som kommer, var beskjeden fra helseminister Ingvild Kjerkol da hun forrige uke holdt sin første sykehustale, der hun la føringene for sykehuspolitikken framover. Denne prioriteringen var da også en naturlig konsekvens av det som har skjedd under pandemien.
Politikerne må vise vilje til å satse på psykiatrien. Men de må også sørge for at denne viljen blir til handling ute i helsevesenet
Vårt Land
Det har vært stor oppmerksomhet om at intensivkapasiteten ved norske sykehus ikke er tilstrekkelig. Men minst like alvorlig er den mangelen på kapasitet som finnes i psykiatrien. Pandemien har ført til at flere lider av psykisk sykdom. Og her var kapasiteten allerede på forhånd kritisk lav.
Kritikkverdig behandlingstilbud
Riksrevisjonen kom i sommer med sterk kritikk av manglende behandlingstilbud og lang ventetid for behandling. En undersøkelse fra Psykologforeningen i 2019 viste at hver fjerde pasient ikke fikk nok behandling til at den var virksom.
Vi oppfordrer unge til å søke hjelp når de sliter psykisk. Men altfor ofte opplever de at det er et slit å i det hele få tak i hjelp - et slit de mangler krefter til. Og når de kommer innenfor og får hjelp, blir behandlingen altfor ofte avsluttet så tidlig at det fører til tilbakefall og forverring.
Da helseministeren lovet opptrapping for psykiatrien, ga hun samtidig beskjed om at regjeringen skroter det som kalles «den gylne regel»: At helseforetakene skal satse mer på psykiatri enn somatisk sykdom. Årsaken er at helseforetakene rett og slett har latt være å følge opp helseministerens stadig gjentatte pålegg. Om det ikke skal bli en fallitterklæring, må andre virkemidler komme i stedet.
Styringen av helsevesenet må revurderes
Helseministeren vil satse på sterkere krav til aktivitet. Hun lover også mer penger. Spørsmålet er om økte krav til aktivitet nødvendigvis vil gi bedre behandling og om mer penger i potten nødvendigvis ender opp med mer tilbud til psykisk syke.
Styring og finansiering av helsetilbudet er en komplisert sak. Helseforetakene får delvis en rammebevilgning, delvis penger etter kriterier for innsats. Det er ikke gitt at de vil prioritere psykiatrien høyere innen de bevilgningene de får. Delvis gjelder det også helsetjenesten lokalt, der kommunene må finne penger til psykologtjeneste fra den potten de har til rådighet.
En økt satsning på psykisk helse vil derfor måtte innebære en revurdering av styring og finansiering av helsetjenesten. Politikerne må vise vilje til å satse på psykiatrien. Men de må også sørge for at denne viljen blir til handling ute i helsevesenet.
