Positivt for kirkens lokaldemokrati

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I dag kom nyheten om at mer enn 91.000 har forhåndsstemt digitalt i kirkevalget. Det er første gang man kan stemme digitalt i kirkevalget og det har gitt klare utslag. Ved forrige kirkevalg, i 2019, var det totalt 38.000 som forhåndsstemte. Det vil altså si at antallet har nær tredoblet seg – og det før man har talt opp de fysiske forhåndsstemmene.

At flere antakelig nå velger å benytte seg av stemmeretten sin i Den norske kirke er positivt for kirkedemokratiet. Selv om det er ulike meninger om valgordningen og konsekvensene av den på tvers av de ulike listene som stiller til valg, er det likevel konsensus om at man ønsker at de som faktisk går i kirken og engasjerer seg for den skal stemme.

Og det er tross alt ganske mange mennesker.

Stor forskjell

Dersom man lar være å stemme i kirkevalget, mister man den moralske retten til å klage på kirkepolitikken ved en senere anledning hvis den skulle ramme en selv. Svært mange av kirkens medlemmer kommer i løpet av de neste fire årene til å støte borti problemstillinger som springer ut fra enten lokal, regional eller nasjonal kirkepolitikk. Hvem som sitter i menighetsråd, bispedømmeråd og kirkemøte har derfor noe å si.

Så langt er det oppløftende å se at nesten alle (86.890) av de 91.611 som har forhåndsstemt digitalt har stemt i menighetsrådsvalget. Det vitner om at kirken har en sterk lokal forankring hos folk og at kirkens medlemmer bryr seg om det som skjer i deres lokale menighet.

Samtidig er det bare 68.249 av de 91.611 som har stemt i valg av leke medlemmer til bispedømmerådene og Kirkemøtet. Det utgjør 74 prosent, mot 95 prosent i menighetsrådsvalg.

Lokal forankring

Man skal være forsiktig med å slå fast for mye på grunnlag av de foreløpige tallene, men det er unektelig påfallende at flere har valgt å stemme i kun ett valg. Man skulle kanskje tro at det å stemme digitalt og ikke fysisk ville slå ut negativt for lokaldemokratiet – men det viser seg altså snarere å være tvert om.

Så skal man selvsagt ikke utelukke at det for enkelte er vanskelig å forholde seg til valg til bispedømmeråd og kirkemøte, fordi det i motsetning til menighetsrådsvalget byr på ulike alternativer å stemme på. Skulle distansen mellom oppslutningen i menighetsrådsvalget og valg til bispedømmeråd og kirkemøte fortsette å være såpass betydelig når de endelige resultatene kommer neste uke, er det noe kirken bør se nærmere på.