«Peter Frølichs innestemme»

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Fredag formiddag trakk Anette Trettebergstuen (Ap) seg som kulturminister etter at hun hadde gitt verv til flere personlige venner uten å få sin egen habilitet vurdert. Det var Aftenposten som gravde fram saken. Det var både nødvendig og riktig at hun trakk denne konklusjonen.

Tirsdag ble det kjent at kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) hadde oppnevnt sin venn Frode Elgesem som styremedlem i Wergelandssenteret. Dette senteret gir penger til Utøya AS, der hennes tidligere samboer har en sentral rolle. Det var Brenna som selv oppdaget tabben. Hun ba først om en habilitetsvurdering. Da departementet konkluderte med at hun var inhabil gikk hun offentlig ut med sin feilvurdering og beklaget. Hun hadde da både bedt om settestatsråd for disse sakene og orienterte kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Den viktige forskjellen på Trettebergstuens og Brennas sak er at sistnevnte selv tok initiativ til å rydde opp da hun oppdaget tabben.

Kontrollkomiteens rett og plikt

Trettebergstuens sak vil ikke nå kontroll- og konstitusjonskomiteen som en løpende statsrådssak. Det vil derimot Brenna-saken. I denne saken er det verdt å merke seg håndteringen til lederen av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Peter Frølich (H). I motsetning til Frps leder Sylvi Listhaug har han inntatt en faktabasert tilnærming. Han var raskt ute og ba om alle fakta på bordet før han konkluderer om det er grunnlag for en høring i komiteen.

Frølich håndterer jobben som leder av komiteen med en kombinasjon av å snakke med innestemme og å vise at han forstår alvoret i saken. Til TV2 sa han blant annet: «Stortinget har alltid tatt habilitetsregler veldig alvorlig. Vi har historier her på huset hvor statsråder har måttet gå av på grunn av dette. Jeg sier absolutt ikke at det vil bli tilfellet her, men vi tar det alvorlig og derfor kommer vi raskt i gang med undersøkelsene.»

En slik tilnærming til en sak som potensielt kan få store konsekvenser, viser at leder for kontroll- og konstitusjonskomiteen forstår sin egen rolle. Han forstår uten å hausse den opp før kan kjenner hele sakskomplekset. I en slik sak er det kontroll- og konstitusjonskomiteens rett og plikt å finne ut hva som har skjedd før den agerer.

Viktig for tillit

Den rollen Frølich har inntatt er svært viktig for folks tillit til politikere, men også for tilliten til selve demokratiet. Politikere kan gjøre feil. Men da er det viktig at det politiske systemet makter å behandle det på en seriøs og kvalifisert måte.

Det arbeidet Frølich har lagt ned til nå viser til fulle at han er i stand til det.