Pavelig oppmuntring
UTSATTE KRISTNE: De kristne som er igjen i Irak kan trenge å få pavelig oppmerksomhet. Men det skal nok mer til for å få de som har rømt til å flytte hjem.
Denne uken ble det bekjentgjort at pave Frans reiser til Irak i begynnelsen av mars. Turen var egentlig planlagt i fjor, men ble utsatt på grunn av pandemien. Nå er paven vaksinert og kan ta sjansen på å reise, selv om det er økende koronasmitte i Irak.
Iraks største kirkesamfunn, den kaldeiske kirken, er en av de ortodokse kirker som anerkjenner paven som sitt overhode. Pavebesøket er dermed en form for visitas til en av de kirkene han har ansvar for. Vel så mye er det et uttrykk for solidaritet og oppmuntring.
Hardt rammet kirke
De irakiske kristne ble hardt rammet av oppløsningen som fulgte etter den amerikansk-ledede invasjonen i 2003. Svært mange kristne har rømt fra landet, og det er nå trolige bare 300.000 tilbake av dem. Paven skal blant annet besøke Mosul, som tidligere var byen med størst andel kristne. De ble jaget da IS tok byen i 2014. Svært få har vendt tilbake etter at regjeringsstyrkene tok byen tilbake. Mange av flyktningene bor nå i Erbil i den kurdiske delen av Irak, som paven også skal besøke. Derfor får mange av de lokale kristne møte paven.
Å komme til et Irak med pandemi og økende terroraksjoner er et modig valg som markerer at paven vil bidra til at likegyldigheten overfor de irakiske kristne ikke fortsetter.
Vårt Land
De kristne i Irak kan sårt trenge en oppmuntring. De lever under vanskelige kår økonomisk, og de opplever fortsatt stor utrygghet for angrep fra ulike væpnede grupper.
Den kristne kirken i Irak er en av verdens eldste. Det ville være en stor tragedie om den forsvinner helt. Iraks statsminister Mustafa al Khadimi har også gitt uttrykk for at Irak trenger kirken, og han har oppmuntret de kristne som har flyktet til å vende tilbake. Men det er neppe aktuelt om ikke regjeringen gjør mye mer for å gjøre de kristne trygge på at de ikke nok en gang vil bli mål for angrep. Paven kommer nok til å legge statsministeren det på sinne.
Nødvendig dialog
Paven skal også møte andre religiøse ledere i Irak, blant annet den mektige shia-lederen Al Sistani i shiaenes hellige by Najaf. Han skal besøke Abrahams fødeby Ur, og kommer nok der til å markere fellesskapet mellom religionene som stammer fra patriarken. I et land der så mye vold begrunnes med religion, kan slike markeringer synes naive. Men det er likevel den eneste veien til en reduksjon av motsetningene.
Paven har tidligere kalt den manglende interessen for de kristnes kår i Midtøsten for «morderisk likegyldighet». Å komme til et Irak med pandemi og økende terroraksjoner er et modig valg som markerer at han vil bidra til at likegyldigheten ikke fortsetter.
