Listene er kommet for å bli
Den nye kirkepolitiske lista «Kirken for alle» er et tydelig tegn på at det ikke lenger er noen vei tilbake til et listefritt kirkedemokrati i Den norske kirke.
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Før helgen kom nyheten om at Kirken for alle etablerer seg som en ny kirkepolitisk liste til kirkevalget i Den norske kirke neste år. Dermed får DNKs medlemmer minst ett nytt alternativ å velge mellom når representanter til bispedømmeråd og Kirkemøtet skal velges.
Fra før finnes den godt etablerte kirkepolitiske listen Åpen folkekirke og den ferskere, men like så fullt etablerte Bønnelista. Det spekuleres også i om den konservative grupperingen Frimodig kirke kommer til å etablere liste under deres årsmøte i mars i år.
Ingen vei tilbake
Dermed kan man trygt si at de kirkepolitiske listene er kommet for å bli i Den norske kirke, på tross av at det for mange har vært en kampsak å motarbeide nettopp det faktum.
Det har likevel vært et tydelig uttalt ønske fra Kirkemøtet at det skulle komme flere lister, ettersom Åpen folkekirke har gjort det klart at de er kommet for å bli. I den sammenheng er det utelukkende positivt at flere lister nå vokser frem.
Som kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum også poengterer, er det avgjørende for et velfungerende demokrati at man vet hva man stemmer på. I beste fall kan de kirkepolitiske listene bidra til nettopp det.
Å vise frem disse uenighetene også innad i en gruppering kan slå begge veier, men er uansett nødvendig for et transparent kirkedemokrati.
Vårt Land
Må skille seg fra hverandre
Utfordringen som gjenstår for de ulike listene blir å vise tydelig hva som skiller dem. Det kan for eksempel virke som det nyeste tilskuddet, Kirken for alle, har mye til felles med for eksempel Åpen folkekirke.
Dersom Frimodig kirke velger å etablere liste i mars, vil det også bli en utfordring for dem å skille seg tilstrekkelig fra Bønnelista.
Samtidig er det svært mange ulike meninger om det som foregår i Den norske kirke av små og store prosesser. Åpen folkekirke har til tider vært veldig åpne om at det er større saker som skaper splid også innad hos dem. Å vise frem disse uenighetene også innad i en gruppering kan slå begge veier, men er uansett nødvendig for et transparent kirkedemokrati.
Selv om man er enige om for eksempel likekjønnet vigsel, vil det ikke si at man er enige om særskilte prekentekster. Uansett, er det en sunn utvikling for det kirkelige demokratiet at flere tydeliggjør ståstedene sine og dermed bidrar til åpnere debatt. Forhåpentligvis vil det også skape mer engasjement rundt kirkevalget i 2023.