«Ingen forsoning uten opprydning»
Så lenge uretten mot samene fortsetter, vil det være umulig å få til en forsoning.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Akkurat nå jobber Stortingets sannhets- og forsoningskommisjon med å granske uretten begått mot norske samer, kvener og skogfinner. I juni neste år skal de levere rapporten sin.
Arbeidet er både helt nødvendig og svært etterlengtet. Fornorskningen samene i Norge har blitt utsatt for opp gjennom tidene, krever en omfattende opprydningsprosess. Ugjerningene stikker så dypt og har gjort så stor skade på både mennesker, dyr, natur og kultur at det er vanskelig å se for seg hvordan man skal klare å gjøre opp for seg.
Sannhets- og forsoningskommisjonen er likevel et viktig steg på den lange veien, men for at arbeidet skal bli vellykket, må det samiske folk oppleve det troverdig fra myndighetenes side.
Slik er det nødvendigvis ikke nå.
I lørdagens Vårt Land kunne vi bli med til Majavatn, en stevneplass for det sørsamiske miljøet på Helgeland. Her holder den samiske kulturforeninga, stiftelsen Sjeltie - Samisk Kulturpark til.
Mer enn bare beiteområder
Sørsamene vi møtte der er opprørte på grunn av vindkraftsaken som foregår i beiteområdet til reinen deres. Saken handler om den samiske sedvaneretten som stadig blir utfordret i forbindelse med utbygging av blant annet norske vindparker.
Men det handler om mer enn bare reinens beiteområde. Uten en levekraftig reindrift vil den sørsamiske kulturen streve med å overleve. Det handler også om samisk tro og identitet. Ole Henrik «Heihka» Kappfjell sier til Vårt Land at for ham lever fjellene. De er trygghet og tilhørighet – de er den samiske åndeligheten.
Derfor ønsker han at vindmøllene skal tas ned.
Forsoning er ikke mulig å oppnå så lenge noen fortsetter å utsettes for urett
Vårt Land
Føler seg ikke hørt
Det er en alvorlig utfordring at samene ikke føler seg hørt i møte med myndighetens prosesser. Når utredningsrundene om for eksempel vindkraft foregår, er det helt avgjørende at samiske representanter ikke bare er med, men at deres kunnskap og kompetanse blir tatt hensyn til. Det er kun samene som sitter på mye av den helt nødvendige kunnskapen som trengs. Deres bidrag er derfor helt uvurderlig i møte med nye utredninger.
Vi trenger at det samiske også blir en naturlig del av norsk forvaltning, slik Kappfjell etterspør.
Forsoning er ikke mulig å oppnå så lenge noen fortsetter å utsettes for urett. Først må det ryddes opp, så kan vi forhåpentligvis snakke om en forsoning.