I Tyrkias grep

Midt i lettelsen over at Sverige og Finland nå blir medlemmer av Nato, er det uheldig at alliansens minst demokratiske land får diktere betingelsene.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan hilser på USAs president Joe Biden på Natos toppmøte i Madrid. De to presidentene står sammen med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg og Storbritannias statsminister Boris Johnson, med Tyrkias utenriksminister Mevlut Cavusoglu i bakgrunnen. Foto: AP / NTB
SEIER: Det er en diplomatisk seier for Jens Stoltenberg at han fikk gjennom at Sverige og Finland blir Nato-medlemmer. Men innflytelsen han måtte gi Recep Tayyip Erdogan er et skår i gleden.
Publisert Sist oppdatert

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Allerede da Nato-toppmøtet i Madrid åpnet, kunne Sverige og Finland ønskes velkommen som nye medlemmer i alliansen. Tyrkia hadde droppet motstanden etter en avtale som Jens Stoltenberg forhandlet fram, med god hjelp i bakhånd av USAs president Joe Biden.

Det er ikke egnet til å styrke Natos demokratiske omdømme at alliansens minst demokratiske land har fått lov til å sette premissene for medlemsutvidelsen

Vårt Land

Dette er en viktig seier for Stoltenberg og hans evner som forhandler og kompromiss-maker. Det betyr en styrkelse både av Nato-alliansen og av forsvaret av våre nordiske land. Og det er et kraftfull svar til Putins forsøk på å splitte og skremme alliansen.

Det minst demokratiske land setter premissene

Men det er ikke egnet til å styrke Natos demokratiske omdømme at alliansens minst demokratiske land har fått lov til å sette premissene for medlemsutvidelsen. Den avtalen som Sverige og Finland har undertegnet, har flere betenkelige sider når det gjelder både demokrati og menneskerettigheter.

Tyrkia er et land som fengsler journalister og opposisjonelle. Under dekke av kamp mot terrorisme blir kurdisk nasjonalisme undertrykt. Også andre minoriteter som den kristne blir diskriminert. I Syria er Tyrkia i ferd med militær erobring av kurdiske områder, noe som også rammer de kristne og jezidiske landsbyene der. Også det under paraplyen kamp mot terrorisme.

Sverige og Finland har nå lovet å gi Tyrkia full støtte i det Tyrkia kaller krigen mot terrorisme. Da Tyrkia ulovlig rykket inn i de syriske områdene, sluttet Sverige å selge våpen til landet. Nå har de lovet å gjenoppta våpensalget, selv om Tyrkias militære aggresjon fortsetter.

Menneskerettighetene kan stå i fare

Mest betenkelig er at Sverige og Finland nå lover å utlevere folk som Tyrkia mener er terrorister. Det skal settes opp en felles kommisjon med deltakelse fra politiet som skal fasilitere slik utlevering. At reelle terrorister blir utlevert, må aksepteres. Men dersom Tyrkias definisjon av terrorisme legges til grunn, står menneskerettighetene i fare.

Vi håper det tross alt er tolkningsrom i avtalen slik at våre nordiske naboland ikke gjør seg skyldige i menneskerettighetsbrudd, når det kommer til stykket. Men det er betenkelig at de har måttet la seg presse til slike innrømmelser.

Nato-alliansens moralske styrke ligger i at den er til for å forsvare demokratiske verdier. Støtten Nato gir til Ukrainas kamp mot Russland får sin legitimitet nettopp der. Derfor er det så viktig at Nato ikke går på akkord med sine grunnleggende verdier.


Powered by Labrador CMS