Global solidaritet må vektes tungt
Det er all grunn til aktsomhet når Norge nå er inne i en fjerde smittebølge. Men vaksinasjonen her hjemme må ses i sammenheng med situasjonen globalt.
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Forrige uke ble det daglig satt smitterekorder i Norge, og det er liten grunn til å tro at tallene vil minke i uka som kommer. Særlig er smittetrykket høyt blant unge, og flere videregående skoler forteller om massive smitteutbrudd.
Det er derfor tydelig at vi er inne i en fjerde smittebølge. Samtidig er stemningen en annen nå enn ved de tre foregående bølgene. Restriksjonene er færre, bekymringene er heller ikke til å ta og føle på i befolkningen på samme måte som tidligere. Grunnen til dette er selvsagt at vaksinasjonsgraden nå er høy, at de mest sårbare gruppene er fullvaksinerte – dermed er innleggelsestallene foreløpig langt lavere enn ved tidligere bølger.
Med nye mutanter kan vaksinasjonsarbeidet settes kraftig tilbake.
Globalt perspektiv
Denne situasjonen skjerper en etisk problemstilling som har vært her hele tiden: I hvor stor grad har norske myndigheter ansvar for sine egne borgere, og i hvor stor grad skal vi tenke global solidaritet når vi kjøper og fordeler vaksiner?
Norske myndigheter har, som andre lands myndigheter, et særansvar for å sikre interessene til sine egne innbyggere. Men nå som de mest sårbare gruppene her hjemme er fullvaksinert, blir dilemmaet tydelig. I Politisk kvarter i NRK fredag morgen, ble det derfor diskutert både om norske 12–15-åringer skulle prioriteres i vaksinekøen, og om behovet for en tredje vaksinedose. Samtidig har risikogrupper i blant annet en rekke afrikanske land ennå ikke har fått sin første dose.
Ole Frithjof Norheim er blant dem som mener norske barn må vente. Han er professor i medisinsk etikk og leder av Bergen senter for etikk og prioritering ved Universitetet i Bergen. Til Politisk kvarter sa han at vi ut fra et globalt rettferdighetsprinsipp har en etisk forpliktelse til å prioritere vaksinering av sårbare gruppe globalt, før vi vaksinerer flere her hjemme.
Norheim påpeker at dette også er WHOs linje, og at det er naturlig at norske myndigheter følger denne, slik vi har for vane å gjøre.
Inn i valgkampen
Det kan også være i vår egeninteresse å bedre vaksinasjonsgraden internasjonalt. Jo mer smitte, dess høyere risiko for nye og farligere mutanter av viruset. Med nye mutanter kan vaksinasjonsarbeidet settes kraftig tilbake.
Nå går inn i valgkampens siste fase, samtidig som smitten øker. Da er det kanskje lite populært å mane til global solidaritet, men det blir da desto viktigere med politikere som setter våre egne utfordringer i et riktig perspektiv.
