Folk flest vil dele av vår rikdom
Ni av ti nordmenn støtter norsk bistand. Statistisk sentralbyrås undersøkelse viser at oppslutningen til bistand er den høyeste på 50 år. Det er svært gledelig.
Utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) har god grunn til å være fornøyd, når ni av ti nordmenn støtter norsk bistand. Til Nettavisen sier han dette om undersøkelen: «Dette tolker jeg som virkelig positivt. Ni av ti som støtter bistand, det er nesten absolutt alle. Det som kanskje er aller kjekkest, er å se at det er en del av de unge som ønsker å bidra mer». SSBs nye undersøkelse viser at det har vært en økning i positive holdninger til bistand siden 2017.
Deling av globale fellesgoder
Undersøkelsen viser altså at unge mennesker er de som er mest positivt innstilt til mer rettferdig fordeling. De yngre er mest positive til å øke norsk bistand, og de er mer opptatt av langsiktig utviklingshjelp. De er dessuten mest positive til tanken om at bistand bør innrettes slik at de fattigste får en større andel av globale fellesgoder, som biologisk mangfold, klima og fred.
Det er interessant å merke seg at befolkningen har mest tro på bistand gitt av frivillige organisasjoner og internasjonale aktører som FN. De aller fleste i undersøkelsen kjenner til en eller flere bistandsorganisasjoner (90 prosent). Blant de mest kjente er Røde kors, Redd barna, Leger uten grenser og Kirkens nødhjelp.
Det er en interessant at ungdommen som er best orientert om bærekraftsmålene, også er de som er aller mest positive til økt bistand og global rettferdighet.
Vårt Land
Kjenner til FNs bærekraftsmål
Selv om en positive holdningen til utviklingshjelp gjelder alle grupper, så er ungdom mest orientert. Blant de yngste sier åtte av ti at de kjenner til bærekraftsmålene til FN. Det er interessant at de som er best orientert om bærekraftsmålene, også er de som er aller mest positive til økt bistand og global rettferdighet. På den andre enden av skalaen har vi særlig ett partis tilhengere, som skilles seg ut med skepsis til bistand: Det er de som stemmer Fremskrittspartiet.
Lytt til ungdommen!
Det er grunn til optimisme når det er nettopp ungdommen som ønsker mer solidaritet, rettferdighet og langsiktig innsats. De som er unge i dag, har vokst opp med en større nærhet til verden utenfor Norge. Derfor har de trolig også større forståelse for koblingen mellom klimakrisen, flyktningestrømmer og den skjeve fordelingen mellom fattige og rike i verden.
Det er godt å se at ungdommen går foran oss andre når det gjelder forståelsen for de store utfordringene som fattigdom, klimakrisen og økende forskjeller byr på. Konklusjonen er derfor enkel: Lytt til ungdommen. Som nasjon bør vi følge deres råd. Det bør også være mulig rent politisk. Folk flest vil at vi skal dele av vår rikdom.
