Flere familier bør få hjelp
FAMILIE: De politiske partiene bør sikre kortere ventetid hos Familievernet.
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Sommerferien nærmer seg slutten for mange. Dessverre viser samlivsterapeutenes erfaring at ferietid også er høytid for krangling og samlivsbrudd. Det skyldes at mange par og familier bruker mer tid med hverandre i ferien enn ellers i året, noe som igjen kan føre til at eventuelle problemer blir synligere og mer presserende.
Flere saker og lenger tid
Likevel er det slik at ventetiden for å få hjelp av Familievernet, er lenger i ferien enn ellers i året. For mange familier kan det bety slutten på parforholdet dersom man ikke kommer raskt nok til hjelp. I flere av de største byene i Norge må man regne med over fire ukers ventetid for å få hjelp hos en familieterapeut i sommer. Fire uker er lang nok tid til at viljen til å finne løsninger forsvinner, og for mange parforhold og familier kan det dermed være for sent.
Familievernet burde få en større plass i valgkampen, all den tid hjelpen Familievernet gir kan forebygge mange samlivsbrudd.
Vårt Land på lederplass
Tidligere har Familievernet meldt at de behandler flere saker enn tidligere og at de i gjennomsnitt bruker lenger tid på å behandle hver sak enn før. Flere distriktskontor har også meldt at ventetiden i flere tilfeller er så lang at de opplever at par som venter på hjelp går fra hverandre i venteperioden.
Samfunnsøkonomisk lønnsomt
Regjeringspartiene, og spesielt KrF, har de siste årene flere ganger bidratt til økte bevilgninger til Familievernet. Det er likevel grunn til å påpeke at Familievernet fremdeles trenger mer ressurser for å korte ned ventetiden. Ideelt sett burde familier som ber om hjelp til å løse utfordringer i samlivet få hjelp umiddelbart. Sammenliknet med de menneskelige, økonomiske og sosiale konsekvensene av samlivsbrudd burde en sterkere prioritering av Familievernet være mulig å forsvare også i et samfunnsøkonomisk perspektiv.
For familier med økonomiske og sosiale ressurser finnes det løsninger utover det offentlige Familievernet, for eksempel hos privatpraktiserende familieterapeuter. Slik hjelp kan være nokså kostbar, og dermed vil familier med svak økonomi måtte sette seg i køen og vente på det offentlige hjelpetilbudet. Slik bidrar den manglende prioriteringen av Familievernet til en sterkere ulikhet i samfunnet.
Familievernet burde få en større plass i valgkampen, all den tid hjelpen Familievernet gir kan forebygge mange samlivsbrudd.
