Europas gassproblem krever langsiktighet

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

– Vi er i ferd med å bli akterutseilt.

Det var advarselen fra Hildegunn T. Blindheim, som er ny generalsekretær i bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass, da hun åpnet deres årskonferanse torsdag. Blindheim overtok i november som leder i organisasjonen som stort sett tidligere har prediket et tungt oljeevangelium, ispedd noen små doser grønn omstilling.

Men når Blindheim formanet forsamlingen om hva som er framtidas løsninger, var det klimaperspektiv og omstillingskraft som var hovedfortellingen. Hun advarte mot at Norge akkurat nå er i ferd med å bli akterutseilt fordi vi ikke har rammeverket klart for en storstilt satsing på fornybare energikilder, hydrogen, havvind og fangs- og lagring.

Det er en gledelig endring av historiefortelling fra den mektige organisasjonen. Riktignok ønsker de fortsatt en langvarig olje- og gassproduksjon og flere letelisenser, men ingen later lenger som om de ikke har et hovedansvar for klimakuttene som kreves framover.

Industriarbeider-løsning

Og Blindheim var ikke den eneste med et grønt omstillingsbudskap. Også fra LO-leder Peggy Hessen Følsvik var omkvedet et ganske annet enn det som ble formidlet på den samme konferansen bare for et par år siden: Nå skal industriarbeiderne i Norge være «klimaløsere», ikke klimasinker, slik de har blitt beskyldt for å være. Hvis LO mener alvor med dette, går de inn i denne vårens forhandlinger med tydelige krav om en omstillingspott, at fagarbeidere fra tradisjonell industri med et negativt klimaavtrykk, nå får betalt for en grønn omskolering.

Sårbarhet for Russlands makt

Bakteppet for årskonferansen er dystert. Krigen i Ukraina viser med gru hvor sårbar Europas energimiks er, gjennom den avhengigheten vi har til Russland. På kort sikt betyr dette en kraftig etterspørsel etter norsk gass og økte inntekter for staten Norge. Det var det ingen som jublet for på Rockefeller, konsertstedet i Oslo som for en dag var forvandlet til en lobbyarena, med det som kryper og går av energipolitikere, næringslivstopper og påvirkere.

Tvert imot manet den ukeferske olje- og energiministeren Terje Aasland til å tenke langsiktig også i denne krisen. Det er klokt.

Avhengigheten av Russland har i mange år blitt brukt som et viktig argument for økt norsk olje- og gassproduksjon. Enkelte i forsamlingen mumlet fortsatt et «hva var det vi sa …», og mente det vil være en selvfølge at Norge øker volumet av fossil brensel, ikke reduserer det, de neste ti årene.

Men fra toppene på scenen var budskapet langt mer nyansert. Det er betryggende. Krigen i Europa gjør det enda viktigere å få opp tempoet med å skape en reell energimiks. Vi kan ikke satse på gass som den viktigste energikilden, da vil enkeltland og -aktører som ikke forholder seg til demokratiske spilleregler og åpenhet, få for stor makt.