Et problematisk lovforslag

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I lørdagens Vårt Land kan du lese at Riksadvokaten er kritisk til forbudet mot konverteringsterapi slik det foreligger nå. Lovforslaget har rukket å få mye oppmerksomhet siden første gang et forbud mot konverteringsterapi ble foreslått i 2019.

Den gang skrev Vårt Land på lederplass at konverteringsterapi bør opphøre, men at forbud ikke er løsningen.

Siden 2019 har vi fått vite mer om fenomenet «konverteringsterapi», som i utgangspunktet er et misvisende begrep, slik også Legeforeningen poengterer i sitt høringssvar. Det å prøve å endre noens legning kan ikke regnes som en form for terapi – som forbindes med en helsefaglig behandlingsform.

Verdifull debatt

De seneste årene har det norske samfunnet fått verdifull innsikt i hvordan det er for mange LHBT-personer å leve med sin legning og identitet. Diskusjonene rundt og utredningene om konverteringsterapi har satt noen helt avgjørende spørsmål på dagsorden og vært med på å løfte en svært viktig problemstilling, også i kristne miljøer: Hvordan skal menigheter og troende møte mennesker med en seksuell orientering de er overbevist om at er synd på en respektfull måte?

Debatten har også reist et annet viktig spørsmål: Hvor går grensen for statens inngripen i folks religiøse overbevisning og ønske om å leve etter den?

Høringssvarene som har kommet inn denne høsten viser et mangefasettert bilde. Den norske kirke, Norges største trossamfunn, har vært helt tydelig: Den stiller seg bak lovforslaget slik det foreligger nå.

Den katolske kirke og en rekke andre kirkesamfunn utenfor Den norske kirke har derimot gjort det tydelig at de mener lovforslaget bygger på svak empiri og fremstår som en alvorlig inngripen i religionsfriheten.

Bryter med religionsfriheten

At de kristne miljøene er uenige, er ikke overraskende. Det som nok derimot har vært overraskende for enkelte, er at flere tunge, juridiske instanser har tatt til orde for at forslaget står i fare for å bryte med menneskerettigheter. Blant dem er Advokatforeningen og senest Riksadvokaten.

Som et land som setter menneskerettighetene, inklusivt religionsfriheten, høyt, vil det være uklokt å ikke lytte til disse stemmene.

Uansett hva man mener om forbud mot konverteringsterapi, er det åpenbart klare juridiske svakheter ved dagens forslag og det bør derfor ikke gå gjennom. Det må være mulig for en voksen person å fritt oppsøke støtte dersom de ønsker det. Dagens forslag bør derfor avvises. Eventuelle nye forbudsforslag kan man ta stilling til når de foreligger.

Når man stiller seksuell og religiøs frihet opp mot hverandre, slik vi opplever at dagens lovforslag delvis gjør, kan ingen vinne. Det vil aldri være en seier for friheten å frata andre deres frihet.