En tvetydig seier for kirkedemokratiet
At Kjersti Gautestad Norheim forsøkes etternominert til bispesetet i Bjørgvin, viser at utnevnelsesprosessen både fungerer og ikke fungerer.
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
I 2013 skjedde en etternominasjon for første gang med ny kirkeordning: Sølvi Lewin ble nominert til bispestolen i Tunsberg. Nå kan Den norske kirke på ny oppleve en ekstra-kandidat til bispeembetet. En gruppe engasjerte kirkemedlemmer i Bjørgvin har lansert sokneprest Kjersti Gautestad Norheim til ny leder av bispedømmet.
At Gautestad Norheim ikke stod på bispedømmerådets liste i utgangspunktet, overrasket mange. Dersom aksjonen får 100 underskrifter fra tre ulike prostier, vil Gautestad Norheim sikres et supplerende kandidatur, og de stemmeberettigede vil ha seks kandidater å velge mellom.
Bred erfaring
Kjersti Gautestad Norheim har arbeidet i Bjørgvin bispedømme i elleve år. Hun bor i Bergen med sin teologmann og fire barn. Gautestad Norheim er en populær sokneprest i Birkeland menighet, og sitter i Kirkerådet inneværende periode. Hun har også vært utsending for for NMS i Estland, hatt Olavsstipend og sitter i redaksjonen i Luthersk Kirketidende. Hun står for mange klassisk konservative standpunkter, men er en pragmatisk og samlende kirkepolitiker.
Blant de fem bispekandidatene er både det lokale og det konservative innslaget forunderlig lite, og det er ikke utenkelig at Gautestad Norheim ender i bispestolen
Vårt Land
Med det er Gautestad Norheim en sterk lokal kandidat, som også har bred erfaring fra kirkedemokratiet. At hun er kvinne, er også spennende i Bjørgvin, som aldri har hatt kvinnelig biskop og de senere årene har arbeidet målbevisst med å styrke kvinners prestetjeneste.
Viktig ventil
Dersom aksjonistene klarer å samle 100 underskrifter for Gautestad Norheims kandidatur, er det både en seier for kirkedemokratiet og et tegn på at det representative demokratiet i bispedømmerådet ikke fungerer helt optimalt. I det henseendet er det viktig at det finnes en ordning for supplerende nominering, fordi representasjon alltid vil bety en innsnevring på en eller annen måte. Ordningen fungerer som en viktig ventil.
2. desember går fristen for etternominasjon ut. Da vil de stemmeberettigede vite om de har fem eller seks kandidater å velge mellom. Blant de fem er både det lokale og det konservative innslaget forunderlig lite, og med det i mente er det ikke utenkelig at Gautestad Norheim ender i bispestolen i Bjørgvin.