En mer faktabasert barnepolitikk
Erna Solberg må kanskje tenke nytt om både fødsel, barseltid og oppvekst, dersom unge mennesker skal satse på flere barn. Hun må rett og slett finne ut hvor skoen trykker.
Nok en gang diskuteres statsministerens uttalelser om at det bør fødes flere barn i Norge. Mange har kastet seg inn i debatten. En av dem er KrFs Ida Lindtveit Røse, som vikarierte som barne- og familieminister i fjor sommer. Hun har selv nylig fått sitt andre barn og peker blant annet på at føde- og barseltilbudet er for for dårlig. Hun ønsker seg en betydelig satsning på barselomsorgen.
Dyre boliger
Før regjeringens perspektivmelding nylig ble lagt, fram skrev Sigrun Gjerløw Aasland i tankesmien Agenda en tipsliste til Erna Solberg om hvordan Norge kan få flere barn. Hun pekte blant annet på boligpriser i storbyene er for høye. Dersom man skal ha flere barn, trenger man større plass. Hun peker på at en solid heltidsjobb som sykepleier ikke gir nok lønn til å kunne ha råd til å kjøpe de aller fleste boligene i Oslo. Flytter du på bygda, er boligene billigere, men her legges svært mange skoler ned og reiseveien blir lang. Det er lite attraktivt å flytte et sted der ungene må sitte lenge på buss daglig helt fra første klasse.
Det er dessuten slik at de aller fleste kvinner nå jobber. Lite tyder på at flere foreldre blir hjemmeværende i årene som kommer. De siste tiårene har kvinner i økende grad tatt høy utdanning og ønsker å bruke den. Vi må jobbe for at foreldre kan være til stede i barnas liv selv om de har full jobb. Det er også en del foreldre som ønsker mer fleksibilitet i arbeidslivet de første årene.
Et viktig og ofte underkommunisert element i denne diskusjonen er at dagens unge menn ikke ønsker seg mer enn to barn. Kanskje begynner tidsklemma å sige innover fedre også? Da er det kanskje ingen lur strategi å kutte ned på den delen av svangerskapsperioden som har vært forbeholdt fedre?
Må lide for foreldrenes feil
Så må vi stille spørsmålet om hvorfor vi ønsker oss flere barn i Norge, men samtidig strammer inn så til de grader på innvandringsfeltet. I mange utkantkommuner er det nettopp innvandrerfamiliene som bidrar til folkevekst.
Når vi skal diskutere hvordan Norge får flere barn, bør flere av disse problemstillingene belyses grundigere. Regjeringen bør blant annet bestille et bredt anlagt forskningsprosjekt for å finne ut hvor skoen trykker: Både for samfunnet og for de som ønsker å få barn. Spørsmålsstillingene bør være åpne, og det bør lages ulike scenarier. For det er riktig som Ida Lindtveit Røse sier: Hun fikk ikke barn fordi Erna Solberg ønsket det.
