En god monark
Dronning Elizabeth II demonstrerer monarkiets styrke som styreform – og kostnadene for den som skal bære det.
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
De aller fleste har ikke levd i en tid da Elizabeth II ikke var britisk monark. Derfor oppleves hennes bortgang som et viktig tidsskille. At det skjer i en utrygg tid, gjør nok at mange også opplever tap og vemod.
Monarkiets sterke side som styreform er langsiktigheten og tradisjonen. Dette merkes spesielt med en som har hatt posisjonen så lenge som 70 år. At personen som symboliserer nasjonen og det vi har felles er den samme i lang tid, bidrar til både samhold, stabilitet og trygghet. Et statsoverhode som stadig skiftes ut ved valg, vil være mindre samlende og mindre stabilt.
Elizabeth II maktet å fylle rollen på en måte som har bidratt til at monarkiet fortsatt står støtt som styreform i Storbritannia. Ikke bare det, hun er også blitt avholdt.
Vårt Land
Maktet å fylle rollen
Men det stiller store krav til den personen som skal ha denne rollen. Den tilliten og tilknytningen som monarkiet i dagens samfunn krever for å fungere, er avhengig av at monarken oppleves som verdig til å bære rollen. Et konstitusjonelt monarki kan bare fungere med folkets oppslutning.
Elizabeth II maktet å fylle denne rollen på en måte som har bidratt til at monarkiet fortsatt står støtt som styreform i Storbritannia. Ikke bare det, hun er også blitt avholdt. Den kollektive sorgen som nå kommer til uttrykk, er et tegn på det. Hennes kristne tro ble markert på en måte som gledet mange som deler den, uten å provosere de som ikke gjør det.
Har personlige kostnader
Det innvendes ofte mot monarkiet at det er galt at makt og posisjoner arves, og at det strider mot demokratiet. Men i et konstitusjonelt monarki er det ikke snakk om makt av betydning. Den rikdom og de privilegier kongehuset får del i, oppveies av de tunge pliktene som pålegges dem.
Derimot har det sine betenkelige sider at noen skal være nærmest født til å bære en slik rolle. Vi vet lite om hva det kan ha kostet Elizabeth å bli pålagt denne oppgaven og måtte bære den hele livet. Hun har vært usedvanlig taus om sitt privatliv – i den grad noe slikt finnes for en kongelig. Men det går an å ane at det har hatt sine kostnader både for familieliv og mulighet for å gjøre det man selv finner verdifullt.
Dette gjelder nok i høy grad også hennes sønn, som nå er blitt kong Charles 3. Det er krevende å følge opp arven fra Elizabeth. Men han arver også en sterk oppslutning om kongedømmet som institusjon. Elizabeth II var en god monark for Storbritannia – og for resten av verden.