Bevisene mot Viggo Kristiansen er fortsatt sterke
Om tvilen er sterk nok bør avgjøres i retten.
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker har avgjort at dommen mot Viggo Kristiansen i Baneheia-saken skal gjenopptas. Vedtaket kommer etter at saken er grundig behandlet i byrett, lagmannsrett og høyesterett, og fire ganger i kommisjonen. Kristiansen har tidligere også saksøkt kommisjonen, og tapt. At Kristiansen nå får medhold i at saken skal gjenopptas viser at rettssikkerheten står sterkt i Norge. Det er betryggende.
Ingen skal dømmes av stemningsbølger i samfunnet. Ingen skal frifinnes av dem heller. Det er for tidlig å rope opp om justismord. Kommisjonen er ikke en frifinnelseskommisjon, den er som navnet sier en gjenopptakelseskommisjon. Dens oppgave er å finne om nye opplysninger kunne ført til at retten ville vurdert skyldspørsmålet annerledes. Hvis svaret er ja må det gjøres en ny vurdering av saken.
Knappest mulig margin
«Selv om det samlet sett foreligger en rekke forhold som taler for at Viggo Kristiansen er skyldig foreligger det etter flertallets vurdering samlet sett en rimelig mulighet for at han ville ha blitt frifunnet», skriver kommisjonen. Tre av kommisjonens fem medlemmer mener dette. Kristiansens sak gjenopptas altså med knappest mulig margin.
Nå skal påtalemyndigheten avgjøre om de vil gå inn for løslatelse av Kristiansen, eller en ny rettssak. En ny rettssak vil bli utfordrende. Tvilen styrkes med årene, mens minnene svekkes. Den vil være en belastning for mange.
Det er for tidlig å rope opp om justismord.
Det er allikevel viktig at skyldspørsmålet i saken gis en ny og grundig behandling. En løslatelse uten full prøving av bevisene vil være uheldig, både for den allmenne rettsfølelsen, for Kristiansen, som vil kunne rammes av spekulasjoner, og av hensyn til de etterlatte.
Tunge argumenter
Bevisene mot Viggo Kristiansen er fortsatt sterke. Tvilen rundt DNA- og mobilbeviset, begge kjente usikkerhetsmomenter da dommen falt, utelukker ikke Kristiansen som gjerningsmann. Jan Helge Andersens vitnemål, vitneobservasjoner i Baneheia, Kristiansens løgner til politiet, og hans fortid med gjentatte overgrep mot et – muligens to – barn, utgjør en viktig del av en sterk bevisrekke. Det er også vanskelig å se for seg at Jan Helge Andersen ville greid å gjennomføre de omfattende og groteske handlingene i Baneheia alene. Noen annen mulig medforbryter enn Viggo Kristiansen er det vanskelig å finne spor av i det omfattende bevismaterialet i saken.
Nå skal saken vurderes på nytt. Om det eksisterer en rimelig og begrunnet tvil må Kristiansen frifinnes, og selvsagt anses som helt uten skyld. Det er svært tunge argumenter for at akkurat det spørsmålet bør avgjøres i åpen rett og med full bevisførsel.
