Atomfare i Midtøsten

Iran er i ferd med å bli en atom-makt. Er det for sent å hindre atomkappløp eller en ødeleggende krig i Midtøsten?

President Ebrahim Raisi vil fortsatt ha samtaler om en atomvåpenavtale, bekrefter iranske talspersoner. her fra et TV-intervju fra Raisis kontor i Teheran tidligere i september 2021. Foto: Irans presidentkontor / AP / NTB
PRESIDENT: Konservative Ebrahim Raisi ble valgt til president etter Hassan Rouhani. Her er han under et TV-sendt intervju i Teheran, i starten av september.
Publisert Sist oppdatert

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Iran har er nå bare tre måneder unna å kunne produsere sin første atombombe, ifølge en rapport basert på data fra det internasjonale atomenergi-instituttet. Den israelske historikeren Benny Morris sier at Israel enten må venne seg til å leve i skyggen av en iransk atomtrussel, eller de må slå til militært og risikere en ødeleggende krig – uten å ha USA i ryggen.

Rammer hardt

Andre er mer optimistiske og tror at Iran er ute etter å presse fram en mer fordelaktig atomavtale. Den iranske utenriksministeren sa i FN at Iran snart er klar til å komme tilbake til forhandlingene, som ble stanset da den konservative Ebrahim Raisi ble valgt til president etter Hassan Rouhani, som hadde forhandlet fram atomavtalen som nå er historie.

Den naturlige konsekvens av USAs linje ville være å trappe ned konfrontasjonen og vende tilbake til Barack Obamas plan om å trekke Iran nærmere Vesten. Det ville innebære å satse maksimalt på den forhandlingsviljen Iran har signalisert. Det vil være å gi Iran en fjær i hatten. Men alternativet er et nytt atomkappløp i Midtøsten.

Vårt Land

Men de mer pessimistiske tror at Iran vil la forhandlinger trekke i langdrag og la trusselen om atomvåpen gjøre sin virkning. Irans ledere tror at det i det lange løp vil styrke deres stilling. Ulempen er at sanksjonene vil fortsette. De rammer den iranske befolkningen hardt, men regimet synes å ha situasjonen hjemme under kontroll.

Donald Trump inngikk også en avtale med Taliban om tilbaketrekking fra Afghanistan. Joe Biden hadde neppe annet valg enn å følge opp denne beslutningen, selv om han nok kunne sikret en mindre kaotisk retrett om Nato hadde forutsett den afghanske regjeringens kollaps. Men dette har overbevist Iran om at USA ikke kommer til å sette hardt mot hardt og starte en ny krig. USA trekker seg ut av Midtøsten for å konsentrere seg om Kina.

Nytt atomkappløp

Også Saudi-Arabia synes å ha kommet til denne konklusjonen, ikke minst etter at USA trakk tilbake sine Patriot-raketter fra Saudi-Arabia. Dersom Iran utvikler atomvåpen, kommer de også til å gjøre det. Også Israel har innsett at USA ikke vil gå til krig mot Iran. De kommer nok til å fortsette med sabotasjeaksjoner mot Iran, men vil neppe gå til krig.

Den naturlige konsekvens av USAs linje ville være å trappe ned konfrontasjonen og vende tilbake til Barack Obamas plan om å trekke Iran nærmere Vesten. Det ville innebære å satse maksimalt på den forhandlingsviljen Iran har signalisert. Det vil være å gi Iran en fjær i hatten. Men alternativet er et nytt atomkappløp i Midtøsten.

Powered by Labrador CMS