«Arbeid med ny kirkeordning tar ikke tak i de mest akutte problemene»
Den norske kirkes omorganisering tar ikke i stor nok grad høyde for at virkeligheten er i ferd med å endre seg.
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Den norske kirke er inne i en omfattende omorganiserings-prosess. Høstens kirkemøte kommer til å bety nok et skritt på veien mot ny kirkeordning, en vei kirkefolket trøstig har gått i årevis, uten å se ut til å nærme seg endestasjonen i nær fremtid.
På tross av det store arbeidet som stadig nedlegges byråkratisk og politisk, kan det virke som om de mer akutte problemene på prosti- og soknenivå ikke tematiseres i særlig grad i ny kirkeordning. Mens arbeidet har fokusert mest på de to arbeidsgiverlinjene, finansiering og det som følger i kjølvannet av problematikken, opplever mange prester at soknet ikke fungerer som kombinert gudstjenestefeirende fellesskap, åsted for kirkelige handlinger og diakonalt og kulturelt lokalsentrum.
Kirken bør selvsagt motarbeide sekulariseringen, men må samtidig ruste seg for en ny virkelighet som allerede er i ferd med å avtegne seg
Vårt Land
Forgangen kirkevirkelighet
Når besøkstall og antallet kirkelige handlinger synker i Den norske kirke, er det først og fremst et uttrykk for at sekulariseringen står i full blomst. Det bør selvsagt kirken motarbeide. Men samtidig må den også ruste seg for en ny virkelighet, som allerede er i ferd med å avtegne seg. Skal det være så mange sokn i byene? Skal det være gudstjeneste i alle kirker klokken 11 hver søndag?
Dersom Den norske kirke ikke snarlig tar tak i slike spørsmål og behandler dem hurtig, vil den om få år sitte igjen med en stor, nyorganisert organisasjon som passer en kirkevirkelighet som er forgangen allerede i dag.
Frigjør ansatteressurser
I dagens Vårt Land peker en gruppe nyslåtte prester og prester under utdanning på noen av smertepunktene i Den norske kirke. De peker samtidig ut noen løsninger for å forløse et potensial de mener å se rundt seg. Det viktigste de melder, er at både prestetjeneste og gudstjenesteliv trenger omorganisering. For å kunne skape vekst, må kirken kutte i eksisterende tilbud, skriver de.
Mange prester vil kjenne seg igjen i at det er krevende å strekke seg i alle retninger samtidig. De fleste stillinger er allround-jobber, der presten i løpet av en uke gjerne skal gjøre alt fra å holde begravelse, yte sjelesorg, besøke sykehjemmet, holde barneandakt og feire gudstjeneste. Når blir det tid til menighetsbyggende arbeid? Hvordan skal presten kunne konsentrere seg om det han eller hun faktisk brenner for i tjenesten?
Fremtiden bringer færre prester, mindre penger og færre kirkemedlemmer. Da trengs det en omfattende strategi for å aktivisere menigheten i kirkens kjernearbeid, og ansatteressurser må frigjøres til å realisere den.
