Alternativ til gjengen
Kriminelle gjenger gir unge mennesker mening og tilhørighet. Derfor er det viktigste at vi sørger for at de opplever at det finnes bedre alternativer.
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Etter en uke der Sverige har opplevd nok en opptrapping i gjengrelatert voldskriminalitet, presenterte den svenske regjeringen tirsdag noen tiltak. Det mest konkrete og hurtigvirkende var å øke antall overvåkingskameraer og gi politiet utvidet adgang til overvåking med droner. Dessuten skal politiet få anledning til å bruke kunstig intelligens for ansiktsgjenkjenning.
Svenske tiltak mot gjengkriminalitet innebærer drastiske inngrep i privatlivets fred og personvernet, noe som tidligere trolig ville møtt protester
Håpet er at dette skal gjøre det lettere å oppdage voldskriminaliteten. Samtidig innebærer det drastiske inngrep i privatlivets fred og personvernet, som tidligere trolig ville møtt protester. Nå opplever nok mange svensker at tiltakene er nødvendige for å få en trygg tilværelse. Det sier mye om hvilken unntakssituasjon Sverige nå befinner seg i. Og det illustrerer at trygghet ofte tilsynelatende kommer på bekostning av frihet.
Klankultur
En av grunnene til at politiet mener tiltakene er nødvendige, er at det er så få som er villige til å fortelle politiet hva de vet. Det skyldes nok for en stor del at gjengene omgir seg med frykt. Men det kan også dreie seg om at man i enkelte miljøer ikke føler seg som en del av det svenske samfunnet, og at politiet oppfattes som en fiende man ikke skal samarbeide med.
Dette knyttes ofte til innvandreres kultur. Man snakker om klaner og æreskultur. En slik kulturfaktor kan nok finnes i noen miljøer. Men det er tross alt et lite mindretall innvandrere som deltar i eller sympatiserer med gjengene. Dette fenomenet er kjent fra organisert kriminalitet i mange ulike samfunn og kulturer, og dreier seg trolig også om hvordan slike kriminelle subkulturer generelt fungerer.
Tilhørighet
Folk som har kommet seg ut av gjengmiljøer forteller at det som trakk dem inn i miljøet, var opplevelsen av å høre til og bli verdsatt. Hvis unge mennesker opplever at samfunnet ikke verdsetter dem eller gir dem mulighet til en meningsfull tilværelse, har gjengene et lett spill med å rekruttere dem.
Selvsagt kan også avskrekking spille en rolle. Derfor må de unge oppleve at samfunnet reagerer med tilstrekkelig alvor på kriminalitet. Men fengsel for unge lovbrytere kan også bidra til å befeste dem i at de ikke har noe alternativ. Derfor må reaksjonene utformes slik at de innebærer et virkelig tilbud om en vei tilbake til samfunnet.