Universitetsstrid om islamofobi og ytringsfrihet herjer Frankrike
YTRINGSFRIHET: En universitetsprofessor har fått en massiv kampanje mot seg etter å ha ment at islamofobi ikke kan sidestilles med antisemittisme. Konflikten har nådd det politiske toppsjiktet i en spent fransk offentlighet.
Denne artikkelen er en analyse av et sakskompleks. Den gir uttrykk for skribentens analyser av situasjonen.
Kan islamofobi sidestilles med rasisme og antisemittisme? Professor Klaus Kinzlers er i særdeles hardt vær etter å ha motsatt seg en slik sammenstilling i forkant av et seminar ved universitetet Sciences Po i Grenoble, hvor han har vært ansatt i 25 år.
Kinzler, som underviser i tysk språk og historie, har blitt kalt fascist og islamofob og fått sin avgang påkrevd av en gruppe opprørte studenter.
Situasjonen, som eskalerte i mars, ble så eksplosiv at Kinzler ble satt under politibeskyttelse. Så, i desember, ble han suspendert fra stillingen i fire måneder etter å ha kalt universitetet en «politisk omskoleringsleir».
Kinzler hevdet at ledelsen ikke tar nok grep for å hindre studenter i å angripe lærere som ikke deler deres ekstreme og venstrevridde meninger. Instituttleder Sabine Saurugger har tatt til motmæle mot måten institusjonen er blitt fremstilt på.
Massiv oppmerksomhet
Kinzler er blitt kalt et symbol på kampen mot woke-bevegelseni Frankrike. Høyrepolitikeren Laurent Wauquiez, som er leder i regionen Auvergne-Rhône-Alpes, har trukket tilbake den årlige støtten på 100.000 euro til universitetet. Avgjørelsen er støttet av politikere på ytre høyreside.
Siste nytt er en underskriftskampanje for å få professoren tilbake på jobb. Så langt har over 10.000 skrevet under.
Konflikten har de siste ukene fått massiv medieoppmerksomhet og fremstår som et skoleeksempel på en polarisert offentlighet. Meningsmotstanderes argumenter preller av som vann på gåsa og karakteristikker som «ekstrem», «fascist» eller «hatsk» sitter løst. Kinzlers ytring gikk ut på at islamofobi ikke har utløst systematiske massedrap av den typen antisemittisme eller generell rasisme har. Islamofobi er ikke et gode, men et onde av en annen tagning, ifølge ham.
Samtidig blir aktivistene, som i hovedsak knyttes til den venstreorienterte studentorganisasjonen Unef, utpekt som «islam-venstre» (Islamo-gauchisme) – et ikke ukjent begrep i fransk politisk debatt.
Spent offentlighet
Selv om Kinzler-saken kan forstås som et tegn i tiden, er den også del av en mer spesifikk fransk offentlighet der islam, ytringsfrihet, akademia og venstre-høyre er blitt en sjeldent potent cocktail.
Verdt å nevne er det grusomme drapet på læreren Samuel Paty i oktober 2020, en hendelse franskmenn flest har friskt i minne. Paty ble halshogd av en islamist etter å ha vist fram en karikaturtegning av profeten Muhammed for en skoleklasse han underviste i ytringsfrihet. Anklager om islamofobi er ikke noe det tas lett på i Frankrike, som tyske DW påpeker i artikkel om saken.
Ytringsfrihet under press
I kjølvannet av suspenderingen har rundt 40 akademikere sendt et åpent brev til den franske ministeren for høyere utdanning, Frédérique Vidal. Her advarer de mot at meningsmangfoldet i undervisning og forskning er truet.
Debatten om ytringsfrihetens kår i akademia går igjen i en rekke land – også i Norge. Fritt Ords siste rapport om akademisk ytringsfrihet viser at særlig politisk betente tema som kjønn og innvandring får forskere til å legge bånd på seg.
En fersk sak fra i høst kan tjene som eksempel: Cecile Hellestveit, som er ekspert på folkerett, møtte skarpe reaksjoner fra ulike fagmiljøer etter å ha ment offentlig at det er for mange utenlandske forskere ved norske universiteter. «Nasjonalistisk» og «elitistisk» skal ha vært blant karakteristikkene.
Hva risikerer vi når rommet for ytringer blir for trangt? Når kontroversielle eller kontrære stemmer risikerer å bli kansellert eller i verste fall miste jobben? I sommer nedsatte regjeringen en egen ekspertgruppe som skal vurdere om det trengs et sterkere vern av den akademiske ytringsfriheten. Gruppen ledes av juristen Anine Kierulf.
En gave til ytre høyre?
Klaus Kinzler-saken har nådd det øverste politiske sjiktet i et Frankrike som i april skal avholde presidentvalg. Et parlamentsmedlem fra president Emmanuel Macrons parti, François Jolivet, har uttalt at universitetet bør under oppsyn.
Lederen for det republikanske partiet, Valérie Pécesse er blant dem som har uttalt bekymring for at ytringsfriheten ikke lenger blir ivaretatt ved instituttet der Kinzler jobber.
Det er ikke usannsynlig at det er ytre høyre-fløyen, med presidentkandidaten Marine Le Pen, som til syvende og sist vil kunne profittere på den tilspissede affæren.
