Unike norske og spanske kirkekunstskatter forenes i utstilling
Kirkekunst: Bygdeskatter fra Norge og Spania samles i Nederland som vinterens «må-se»-utstilling. I andre land er middelalderens kirkekunst knapt å finne.
En enslig Maria-figur i utstillingen hører hjemme i det nederlandske Museum Catharijne Convent i Utrecht. Den snart 800 år gamle Maria mangler både Jesus-barnet, armer og krone, men er et sjelden eksempel på at slik kirkekunst har overlevd også i Sentral- Europa. Hvor hørte hun hjemme opprinnelig? Og hvordan klarte hun alene å overleve? Det er noen av spørsmålene museet ønske å belyse ved å hente inn lignende kirkekunst fra hennes samtid.
Enslig Maria
Mens nesten ingenting av middelaldersk kirkekunst i Sentral-Europa har overlevd, finnes det flere objekter i Norge og i Spania. Her er kirkekunstneriske mesterverk blitt bevart på en måte som er bemerkelsesverdig sammenfallende. Bare i disse områdene er det mulig å finne brede utvalg av kirkekunst som er i slekt med den armløse Maria-figuren. Museet har lykkes med å samle kunstverk fra Nidarosdomen i nord til Catalonia i sør fra perioden 1100-1350.
– Dette er en utstilling man må se, heter det i en uttalelse fra museet.
Sjelden skatt
I Erkebispegården Museum ved Nidarosdomen finnes et alterfrontale, som man antar er laget i første halvdel av 1300-tallet. Det er en kunstskatt få kjenner til, ifølge Marianne Vikan, kommunikasjonssjef ved Nidarosdomens Restaureringsarbeider. Det har trolig stått en periode i gamle Haltdalen stavkirke, og overlevd fordi det befant seg langt inne i en dal.
LES OGSÅ: Hellig Olavs mange ansikter
Dette Olavsfrontalet er valgt ut til å være hovedobjektet i utstillingen sammen med Maria-statuen. Første fredag i oktober ble frontalet forsiktig pakket ut av monteren i Erkebispegården og sendt på første etappe til Vitenskapsmuseet. Der er frontalet blitt akklimatisert før det er sendt med kurer til Oslo og deretter videre til Nederland.
I god stand
– Selv om det fremdeles finnes flere alterfrontaler fra middelalderen i Norge, så er Olavsfrontalet fra Nidarosdomen helt unikt. For det første fremstiller dette Olav den hellige, i stedet for jomfru Maria, som er det vanlige motivet på middelalderske alterfrontaler. Dessuten er Olavsfrontalet i overraskende god stand, forteller Vikan.
LES MER: Gjenskapte gammel glans i altertavle
Frontalet er malerier på trepanel og viser historier fra tiden rundt slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Olavsfrontalets eldste historie er ikke kjent, men maleriet kom til København fra Trondheim i 1691 og ble gitt tilbake til Nidarosdomen i 1930. Siden Nidaros var et betydelig senter i høymiddelalderen, er det grunn til å tro at frontalet ble laget der i tiden rundt 1320-30. I Nederland finnes det ikke ett eneste eksemplar av noe lignende fra perioden 1100-1350.
Fra små steder
Kirkekunsten i de fleste europeiske land er blitt ødelagt av bildestorminger, revolusjoner, moteskiftinger eller et konstant press om å finne på nye ting. Når kunsten har overlevd i Norge og Catalonia tror man det delvis skyldes den beskyttelse som ligger i fjorder og fjell.
– I Pyreneene og i de norske fjorddistriktene kan vi fortsatt finne et rimelig antall av disse tidlige kunstskattene som i de fleste tilfelle er å finne i små kirker, heter det fra museet.
Utstillingen vil vise hvor påfallende mange likheter det er mellom kirkekunst fra nord til sør. Motivtilfanget er det samme, og en spansk reisende ville heller ikke ha den minste vanske med å følge messefeiringen i en avsidesliggende norsk kirke. Flere av de norske skattene er objekter som antagelig ble laget i andre land og tatt med til Norge.
Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.
