– Troende bør ha litteratur skrevet i et trosperspektiv på leselista
BØKER: Forfatter og salmedikter Eyvind Skeie mener troende bør prioritere kristen litteratur, og etterlyser samtidig grep fra de kristne forlagene. Verbum og Lunde mener selv de holder tritt med digitaliseringen
Tirsdag skrev Vårt Land at de tre største forlagene her i landet kun gir ut to sakprosabøker med trosrelatert tema denne våren. Forfatter og prest Åste Dokka mente disse forlagene anser teologi og kristendom som temaer for spesielt interesserte, mens de kristne småforlagene på sin side hadde seg selv å takke.
Eyvind Skeie er på langt vei enig.
– Det klassiske bok-kretsløpet knyttet til kirke-Norge har lagt på vei forvitret. Spørsmålet er om det er mulig å skape et nytt kretsløp for bevisste troende, lesende mennesker i vår tid.
Ønsker fellesplattform
I tillegg til å være den nålevende salmedikteren med flest bidrag i Den norske salmeboka, har Skeie blant annet skrevet tre biografier om kristne profiler på de kristne forlagene Verbum og Lunde. De solgte alle omkring 3.000 eksemplarer – et relativt høyt salgstall for den typen utgivelser.
Forfatteren er bekymret for tilstanden i den kristne sakprosaen, og mener feltet trenger fornyelse. Han peker på to årsaker: Den første er det han mener er en forvitring i bok-kretsløpet.
Den andre er lesernes endrede medievaner: Folk leser mindre på papir, og bruker mer tid på sosiale og digitale medier.
– Forlagene som driver på en seriøs måte, burde lage en kraftfull digital plattform for å presentere et samlet sett med forfattere og utgivelser som er i fruktbar dialog med vår egen samtid. Jeg har mer tro på det, enn det fysiske kretsløpet, sier han.
Skeie mener forlagene bør samarbeide om en slik nettportal.
Lunde: «Holder tritt»
Det fysiske bok-kretsløpet Skeie snakker om, er bokas ferd fra forfatterens penn, via forlagene, til bokhandlene og folkebibliotekene – og dermed leserne. I det kristne bok-kretsløpet var dessuten den såkalte kolportøren en viktig aktør i begynnelsen – haugianske bokselgere som gikk fra dør til dør.
– Etter haugiansimen fikk man to klare kretsløp for bøker, et allment og et kristelig. Den kristelige delen av kulturen bygget opp sitt eget kretsløp. De siste årene har kristen-Norge endret seg slik at mye av veksten kommer i karismatiske miljøer. De har sine egne kretsløp, og dermed er det klassiske kristne kretsløpet mer splittet enn før, mener han.
Men Skeie mener én positiv dreining følger med «forvitringen»: Enkelte forfattere som skriver om kristendom søker seg ut i allmenn-markedet.
– Mange kristne har tatt oppfordringen om å være en del av den allmenne kultur på alvor. Men denne typen kristen litteratur er ikke høyt prioritert hos storforlagene, i bokhandlene og pressen.
Katrine Masvie er redaksjonsleder i det lille kristne forlaget Lunde. Hun mener eget forlag og resten av den kristne bokbransjen holder tritt med digitaliseringen.
– Kanskje Skeie har et poeng med at man kunne gå sammen om en større nettbasert portal, så jeg er ikke negativ til tanken. Men alle de kristne forlagene har gode sider for nettsalg, og vi produserer lydbøker som er tilgjengelig på Storytel og reklamerer i sosiale medier, sier hun.
Lunde har hatt en svak økning i nettsalg gjennom koronaperioden, forteller Masvie.
Frykter isolasjon
Et annet kristent forlag, Verbum, oppgir til Vårt Land å ha satt av «betydelige midler til digital utvikling de siste årene». Verbum er et imprint – det vil si datterforlag – hos Bibelselskapet, og driver nettbibelen Bibel.no. Nettstedet hadde 725.000 unike brukere i fjor.
– Men vi tenker at Skeies forslag om en felles digital plattform med alle kristne utgivelser vil føre til at vi stadig mer isolerer den kristne boka i et eget kretsløp. Vi vil være tilgjengelige på alle plattformer og i alle bokhandlere – og vi ønsker å motvirke en segmentering av kristne bøker, sier Laura Djupvik.
Hun er forlagsredaktør hos Verbum og forfatter hos Samlaget. Verbum-redaktøren berømmer Skeies «gode intensjon», og er enig i at den kristne bokbransjen trenger å tenke nytt. Likevel fastholder hun at forlagsbransjen må være relativt tradisjonell for å kunne ta vare på kulturarven i det lille, norske språkområdet.
– Noen ganger har man ønsket å løfte den kristne boka, men likevel endt opp med å gjøre den mindre tilgjengelig og interessant for vanlige lesere. Vi ønsker å være med på fellesløsninger i bransjen for å få større synlighet. Og vi vil ha tilgang til alle bokhandelkjedene – der har vi ikke kommet i mål.
En felles digital plattform med alle kristne utgivelser vil føre til at vi stadig mer isolerer den kristne boka i et eget kretsløp
Laura Djupvik i Verbum
– Bøker bør være forbruksvare
– Kristendommen er et religiøst system hvor skriften og ordet er helt grunnleggende, sier forfatter og salmedikter Skeie.
Han understreker at han synes mangfold er svært positivt: Mange litterære stemmer skal få lyde, religiøse som sekulære.
– Men troende i en mangfoldig kultur, bør ha litteratur skrevet i et trosperspektiv på leselista si. Da mener jeg en type litteratur som formidler kunnskap og inspirasjon, alt fra salmer og diktning til tyngre teologi. Det vil være leit hvis denne litteraturen ikke lenger finnes: da har kristendommen mistet et refleksjonsrom.
Skeie vil nødig virke formanende, men har følgende påminnelse:
– Hvis du går på kafé og kjøper en kanelbolle og en kaffekopp, koster det av og til hundre kroner. Da har du på tjue minutter drukket opp en tredjedels bok. Så bøker er ikke en luksusvare, og bør i mye større grad være en forbruksvare.
