Soknepresten finner gullkorn hos komikeren

Da sokneprest Silje Kristin Meisal før dette intervjuet skulle hente fram Jonas Gardells bok Om Gud, fant hun et tomt hull i bokhylla. Hadde hun lånt den til en kollega? Nei. Det måtte ha vært til noen andre. Nå måtte hun få kjæresten til å låne den på biblioteket. Sist helg leste hun høyt fra den for ham, på biltur.

– Når fant du boka første gang?

– I 2014 var jeg på en teologifestival i Uppsala sammen med prestevenner. Der snakket Gardell om Gud og om seg selv på en måte som traff meg sterkt, forteller hun.

Språket treffer

Boka Om Gud kom ut i 2003. Siden kom Om Jesus (2009). For de fleste er Gardell kjent som komiker og debattant. Bredest ut nådde han kanskje med trilogien og TV-serien «Tørk aldri tårer uten hansker», om sorgen etter aidsepidemien på 80-tallet.

– Hvilket inntrykk gjorde boka Om Gud?

– Allerede i første setning treffes jeg av språket hans: «Jeg er oppdratt av mamma i Enebyberg og av Fader vår som er i himmelen. Jeg holdt begges navn hellig, og begge visste om hverandres eksistens.» Det er en fantastisk måte å bringe Gud rett inn i det hverdagslige, svarer Meisal.

Teologen ble imponert av det faglige nivået. Ved å koble bibelsitater og teologisk fagkunnskap viser Gardell gudsbegrepets utvikling.

– Den utrolige fortellerevnen hans gjør at det aldri blir tørt, men egner seg for høytlesning. Han gjør kunnskapen levende ved å flette den sammen med sitt eget liv. Teksten engasjerer meg både som teolog og som menneske.

Religiøs klassiker

• I denne spalten ber vi mennesker anbefale religiøse klassikere og fortelle hva møtet med tekstene har betydd.
• I dag: Sokneprest Silje Kristin Meisal i Sverresborg menighet i Trondheim om Jonas Gardells bok Om Gud (Tiden).

Kobler liv og fag

– Hvordan fortsetter åpningssetningen?

– «Og Gud formante meg alvorlig å hedre min mor, og mamma lærte meg at Gud alltid var hos meg og elsket meg.» Han kobler fagkunnskap og levd liv på en spennende måte. Samtidig leser han mye inn i fortellingene. Vi teologer skal ikke gjøre slikt. Vi skal være bibeltro og ikke mene for mye om hva menneskene følte i situasjonene slik han gjør.

Soknepresten innrømmer lett at hun har benyttet seg av en del av hans vinklinger.

– Et poeng han har, er at i førkristne religioner er det ofte mange guder som forholder seg til hverandre, slik som i norrøn mytologi. Vår gud er én og forholder seg kun til mennesket og til skaperverket. For meg er det et flott teologisk poeng og et eksempel på hva jeg har brukt i egen forkynnelse.

– Hva hos ham får deg til å bremse som teolog?

– Han er jo ikke teolog, og lar seg knapt begrense av den faglige hatten, slik jeg ville gjort. Samtidig er friheten det jeg liker ved boka. Jeg slår like ofte opp i den som i tunge teologiske verker.

Mamma sa

I bokhylla står også Terje Nordbys Mytekalender. Den kan Meisal gripe til for å finne gullkorn knyttet til primstaven. Slik er det også med Gardells bok. Hun behøver ikke lese hele om igjen, men hente inspirasjon.

– I hvilken grad styrker boka din tro?

– Jeg tror den er trosstyrkende for mange. Prosjektet hans er å utvide gudsbegrepet, og kanskje korrigere usunne gudsbegrep. Som homofil har han hatt et trøblete forhold til kirka. Han er fysisk blitt stoppet i nattverdskø av mennesker i menigheten. Av mammaen lærte han at Gud elsker oss slik vi er. Siden fikk han erfare at Gud bare elsket ham på spesifikke vilkår, at Gud elsket ham slik han ikke var. Han fikk høre mennesker si at Gud hater og forbanner slike som deg. Hvordan kan det bli så forskjellige gudsbegreper?

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.