Slik blir det nye verdensarvsenteret
KONKURRANSE: Urneskilen er navnet på vinneren av arkitektkonkurransen om nytt verdensarvsenter ved Urnes stavkirke. «Bygget er inviterende og åpent og samtidig integrert i situasjonen og landskapet», sier juryen.
Det lille lokalsamfunnet Ornes i Luster bærer en stor arv. Når man opplever Urnes stavkirkes berømte portaler, ser man 950 år tilbake i tid. Kirka ble oppført rundt år 1130, og i dag besøkes den av 40.000 mennesker hvert år. På Ornes bor det til sammenligning knappe 40 mennesker.
I 2019 ga staten klarsignal for et verdensarvsenter for Urnes stavkirke, og i høst ble arkitektkonkurransen utlyst med frist 22. desember. Drøyt 40 år etter at Urnes stavkirke i Luster fikk status som verdensarv, ble vinneren av arkitektkonkurransen i dag kåret og presentert på Ornes. Vinnerutkastet er laget i et svensk-dansk samarbeid mellom svenske Lipinski Architects og de danske A.C.B. og Tobias Laukenmann. Juryen hadde 124 bidrag å velge blant.
Skal avlaste turisttrykk
Planen er at senteret skal åpnes i 2024. Om det kommer klarsignal fra regjeringen, tror Fortidsminneforeningen at tidsskjemaet kan holdes. Antall besøkende er stort og senteret er tenkt å avlaste trykket mot stavkirka og området rundt. Derfor vil det nye senteret bli bygget på en tomt 500 meter nedenfor kirka. Det er Fortidsminneforeningen som eier kirka. I planleggingen har de samarbeidet med to bygdelag på begge sider av Lustrafjorden.
Ved siden av hovedformålet med å gi informasjon om Urnes stavkirke og sikre et kontrollert publikumsbesøk opp til stavkirka, er senteret også ment å fungere for lokalsamfunnet. I det nye bygget vil vestibylen gi rom for billettsalg, lokal mat og senterbutikk.
Ola Fjeldheim er generalsekretær i Fortidsminneforeningen. Han er svært fornøyd med vinnerutkastet.
– Det viser stor respekt for stavkirka, kulturlandskapet på Ornes og naturen rundt. Samtidig er det tydelig. Det vil bidra til en god opplevelse for de besøkende og bli et bygg med gode løsninger for klima og miljø, sier han.
Juryen mener vinneren har valgt et vellykket arkitektonisk grep som er inviterende og åpent. Selv om det på det høyeste rager seks meter opp, mener juryen at det er godt integrert både i landskapet og den øvrige bebyggelsen på stedet. Bygget vil bli skåret inn i landskapet og få en støttemur i betong. Trekonstruksjoner, trekledning og glassfasader dominerer resten av overflatene i bygget.
«Bygningens kileform i snitt og oppriss gir bygningen en landskapstilpasset karakter samtidig som den fremstår avmålt selvhevdende. Bygget fremhever en dualitet i diskusjonen om nytt og gammelt. Grepet virker naturlig på tomta og gir enkle og oversiktlige forbindelser for publikum», heter det i begrunnelsen.
Avmålt selvhevdende
I begrunnelsen fremhever de også at bygningens kileform «gir bygningen en landskapstilpasset karakter samtidig som den fremstår avmålt selvhevdende. Grepet virker naturlig på tomta og gir enkle og oversiktlige forbindelser for publikum.»
Det er også et mål med senteret at det skal lede oppmerksomheten på Urneshagen, og juryen mener det er satt av god plass mellom bygget og hagen til en vei som også kan formidle hagen.
Når man har besøkt kirka, vil taket kunne invitere besøkende til å gå mot taket for å ta inn fjordlandskapet mot sør og vest. Fra det høyeste punktet på taket har en god utsikt mot fjorden og en kan skimte spiret på kirka mot øst.
Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.
